Østre Asak (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Østre Asak
Først nevnt: 1390-åra
Sted: Leirsund
Kommune: Skedsmo
Fylke: Akershus fylke
Gnr.: 5
Type: Matrikkelgard

Østre Asak (gårdsnummer 5) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune.

Navnet

Det er to tolkninger av navnet. Oluf Rygh forklarer navnet ut fra naturomgivelsene ås og åker. Den svenske navnegranskeren J. Sahlgren derimot knytter navnet til et hedensk kultsted. Førsteleddet ås i Asak betegner en hedensk gud, og sisteleddet aka betyr kjøring. Jfr. svensk åska som betyr tordenvær. Navnet skulle da bety «gudens (Tors) kjøring over himmelhvelvingen», og det peker ut stedet som hedensk kultsted.

Fra gårdshistorien

Middelalderkirka Gudleiv Asakar Kirkja lå på Østre Asak, men at det til opphavsgården også må iregnes alle dagens fem matrikkelgårder. Det var bonden Gudleif Asak som fikk reist kirka. Det antas at den ble bygd før 1325, og den ble benyttet i over 200 år til den brant på slutten av 1500-tallet.

Ca. 100 m NØ for kirka lå det to gravhauger som senere har blitt pløyd ned.

Som på de andre Asak-brukene er det gjort mange løsfunn her fra steinalderen til mellomalderen.

De fem brukene på Asak er første gang nevnt i Biskop Eysteins jordebok fra 1390-åra.

Fra 1585 til 1649 var bruket en fogdgård. Dvs at fogdene eller futene bodde her i sin embetsperiode.

Ifølge matrikkelen fra 1666 hadde gården en utsæd på 1 ½ tønne blandkorn, 8 tønner havre, 2 settinger hummelkorn. Besetning var 3 hester, 10 kyr, 6 ungfe, 9 sauer. Gården hadde skog til husbehov og litt rydningsland. Omkring 1660 ble det anlagt humlehage, og det var pålagt av myndighetene.

I Manntallet 1701 og i et skifte 1765 er gården oppført som dragongård.

I en offentlig taksering fra 1802 er Østre Asak selveiergods. Gården mangler skog og havnehage, og i 1810 har den felles havn med Østre Brøter og Skogvoll på vestsida av Leira.

I 1723 er det opplyst at bonden drev fiske til husbehov i Leira. Ifølge en utkiftning i 1822 fisket han med ruser.

Fra 1600-tallet foregikk det flere bruks- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjonNettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 64-73.

En bekkekvern som fantes på 1700-tallet lå ved Tretjernbekken. Bekken danner delet mellom Østre Asak og Torgenrud.

I 1831 ble gården delt i to: Den søndre delen ble kalt Nigar’n, den opprinnelige Østigar’n. Nigar’ns besetning i 1932 var 3 hester, 15 kyr, 12 ungfe, 18 griser og 30 høns. Østigar’ns hadde 3 hester, 12 kyr, 6 ungfe, 6 griser, 20 høns og 10 bikuber, og arealet var 180 mål innmark, 320 mål skog og beitemark og ett mål hage.

Østre Asak hadde 10 bikuber i 1932.

På Asakmoen som lå under Nigar’n, var det mønstringsplass for militæravdelinger.

Navn på noen jordteiger: Grytlia, Kristianslia, Sandjordet, Søjordet, Østenga.

Husmannsplasser

To plasser er nevnt under Østre Asak i Matrikkelforarbeidet 1723. Til sammen har de en utsæd på 2 ½ tønne korn.

  • Asakflaen, også kalt Flaen, er nevnt i Matrikkelforarbeidet 1723, i et livstidsfeste 1723, i skifter 1744, 1752, 1786 og 1809. Den ble matrikulert før folketellinga 1865, og oppført i matrikkelen i 1886.
  • Fluerud nevnes i et skattemanntall i 1717, i Matrikkelforarbeidet 1723 i et skifte 1743, i et forlik 1780 og i folketellingene 1865 og 1875 som husmann med jord. Den nevnes siste gang i folketellinga 1891 som den siste husmannsplassen på Østre Asak.
  • Hareton er nevnt i et skifte i 1801.

Kilder og litteratur