Skribenter
30 103
redigeringer
Ole Døsen Landmark (1885–1970) (vis kilde)
Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 08:54
, 21. aug. 2023ingen redigeringsforklaring
(Lagt til bilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Ole Landmarks virke har tatt sterke impulser fra arkitektmiljøet i Bergen og den vestlandske byggetradisjon. Dette kommer fram i både bygningens hovedform, materialbehandlingen og de håndverksmessige detaljløsninger. Denne såkalte bergenske stil bygger på og viderefører lokal byggeskikk. Et av de tydeligste eksemplene på dette er [[Villa Westfal-Larsen]], oppført [[1915]]–[[1919]]. | Ole Landmarks virke har tatt sterke impulser fra arkitektmiljøet i Bergen og den vestlandske byggetradisjon. Dette kommer fram i både bygningens hovedform, materialbehandlingen og de håndverksmessige detaljløsninger. Denne såkalte bergenske stil bygger på og viderefører lokal byggeskikk. Et av de tydeligste eksemplene på dette er [[Villa Westfal-Larsen]], oppført [[1915]]–[[1919]]. | ||
Landmark hentet inspirasjon fra ulike stilepoker i sitt virke, både fra [[renessansen]] frem til [[Empirestil|empiren]]. Han kunne også bruke [[funksjonalismen]]s grunnideer og form, men bare når oppgavene krevde det. | Landmark hentet inspirasjon fra ulike stilepoker i sitt virke, både fra [[renessansen]] frem til [[Empirestil|empiren]]. Han kunne også bruke [[funksjonalismen]]s grunnideer og form, men bare når oppgavene krevde det. Til gjengjeld er både Bergen kunstforenings bygning i [[Rasmus Meyers allé]] 5 og Forum kino i [[Fjøsangerveien]] 8 å anse som signalbygg innen den nye stilen. | ||
Etter [[bybrannen i Bergen 1916]] utarbeidet han sammen med [[Georg Greve]] planer og fasader for deler av brannområdet. | Etter [[bybrannen i Bergen 1916]] utarbeidet han sammen med [[Georg Greve]] planer og fasader for deler av brannområdet. | ||