Ole Døsen Landmark (1885–1970)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Landmark, fotografert i Trondheim.

Ole Døsen Landmark (født 15. juni 1885 i Bergen, død 7. februar 1970 samme sted) var arkitekt og drev privat praksis i Bergen i nesten 50 år. Han var inspirert av nordisk renessanse og kombinerte med lokale, vestlandske tradisjoner, den såkalte bergenske stil.

Bakgrunn

Han var sønn av amtsingeniør Johan Peter Landmark (1848–1926) og Monsine Dorothea Døsen (1852–1924). Hans søster var kunstmaler Hjørdis Landmark (1882–1961).

Han tok grunnskoleutdanning i Bergen og examen artium ved Trondheim katedralskole i 1906. Han gikk deretter på arkitektavdelingen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt hvor han tok eksamen i 1909. Han arbeidet deretter som assistent i hjembyen hos arkitektene Schak Bull og Einar Oscar Schou i Bergen, før han startet egen praksis 1910.

I 1912 ble han gift med Margit Krüger Wold (1887–1971).

Virke

Villa Riisøen ble oppført mellom 1919 og 1921 for kjøpmann Edv. Riisøen. Eiendommen er godt synlig fra inngangen til Troldhaugen.
Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
Et av hans hovedverk er galleribygningen for Rasmus Meyers samlinger, ferdigstilt i 1924.
Storetveit kirke (1930) ble tildelt Houens diplom.
Foto: Svein-Magne Tunli (2009).

I tillegg til arkitektpraksisen var han også i årene 1911 til 1914 også lærer ved Bergens kunsthåndverksskole.

Ole Landmarks virke har tatt sterke impulser fra arkitektmiljøet i Bergen og den vestlandske byggetradisjon. Dette kommer fram i både bygningens hovedform, materialbehandlingen og de håndverksmessige detaljløsninger. Denne såkalte bergenske stil bygger på og viderefører lokal byggeskikk. Et av de tydeligste eksemplene på dette er Villa Westfal-Larsen, oppført 1915–1919.

Landmark hentet inspirasjon fra ulike stilepoker i sitt virke, både fra renessansen frem til empiren. Han kunne også bruke funksjonalismens grunnideer og form, men bare når oppgavene krevde det. Til gjengjeld er både Bergen kunstforenings bygning i Rasmus Meyers allé 5 og Forum kino i Fjøsangerveien 8 å anse som signalbygg innen den nye stilen.

Etter bybrannen i Bergen 1916 utarbeidet han sammen med Georg Greve planer og fasader for deler av brannområdet.

Han hadde mange og betydelige byggeoppgaver i Bergen, byens omegn og på Vestlandet for øvrig. Men han hadde også byggeoppdrag i Trøndelag og på Østlandet, og internasjonalt tegnet han et rådhus nær Péronne i Frankrike og interiørene i Sjømannskirken i Hamburg.

Noen arbeider

  • Amelns hus på Kalfaret (1914)
  • Villa Westfal-Larsen, Kalfarveien 48, (1915-1918) for skipsreder Hans Westfal-Larsen.
  • Lille Kalfaret, Kalfarvn. 48 (1919)
  • Fagernes (Villa Riisøen), Frants Beyers vei 33, Hopsneset, 1919-1921 for kjøpmann Edv. Riisøen.
  • Storhaugen på Paradis (1922)
  • Rasmus Meyers samlinger, Rasmus Meyers allé 7 (1924)
  • Rådhus i Bouchavesnes-Bergen, Frankrike (1925)
  • Loddefjord kirke, Frieda Fasmers vei 31 (1926)
  • Storetveit kirke, Kirkevegen 27 (1930 – etter konkurranse 1926)
  • Vaksdal kirke (1933)
  • Bergens Kunstforening, Rasmus Meyers allé 5 (1934)
  • Mohnegaarden, Paradis (1936) for Wilhelm Anton Mohn.
  • St. Franciscus sykehus, senere Florida sykehjem, nå St. Paul gymnas, Nygårdsgaten 124 (1937)
  • bolig- og forretningsbygg på Danmarks plass, Fjøsangerveien 30–32, (1939)
  • Forum kino, Fjøsangerveien 28, (1946)
  • Villa, Ole Landmarksvei 1 (1955-1956)

Priser

Han ble tildelt Houens diplom i 1925 for Villa Westfal-Larsen (1915-1919) i Kalfarveien 48, og i 1932 for Storetveit kirke (1930) i Kirkeveien 9, begge i Bergen.

I 1955 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han ble også tildelt flere utenlandske ordener og utmerkelser.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ole_Døsen_Landmark_(1885–1970)&oldid=2387522»