Skribenter
53 310
redigeringer
Ny kilde - utfyllende tekst
m (→Målselv: Utfyllende tekst) |
(Ny kilde - utfyllende tekst) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Når Ole Enok og Hanna kom til Bjørklia i Målselv vet vi ikke, men etter som han fikk seg en husmannsplass på Luneborg i Målselv i 1864, og at datteren, Ane M. var født i Lenvik i 1860, er dette sterke indisier på at de kom hit en gang mellom 1860 og 1864. | Når Ole Enok og Hanna kom til Bjørklia i Målselv vet vi ikke, men etter som han fikk seg en husmannsplass på Luneborg i Målselv i 1864, og at datteren, Ane M. var født i Lenvik i 1860, er dette sterke indisier på at de kom hit en gang mellom 1860 og 1864. | ||
I folketellingen fra Målselv kommune i 1865 ser vi at far Ole Enok er registrert som husmann med jord og fisker. Hustru Hanna Østensdatter er 31 år - altså født i 1834 og datteren Ane M. Olsdatter er 5 år, hvilket betyr at hun er født i 1860. I tillegg består husholdet av den 67 årige Ane K. Pedersdatter, oppført som "Føderaads kone". Etter som vi fra andre kilder vet at Ole Enoks far Ole Pettersson var gift med Anne Katrine Pedersdatter, tyder dette da på at hun er Ole Enoks mor. Dette er noe forvirrende, all den tid vi har det fra relativt sikker kilde at Ole Petterssson levde til 1886 og at hans kone overlevde ham med fem år. Da kan dette tyde på at Ole Enoks mor kom tilbake til sine røtter hvor hun tilsynelatende valgte å tilbringe sine siste leveår sammen med sønnen og hans familie. Denne hypotesen blir styrket av at familien har en «inlogerende»; den 27 årige skipper Tarald Olsen, som viser seg å være Ole Enoks bror. | I folketellingen fra Målselv kommune i 1865 ser vi at far Ole Enok er registrert som husmann med jord og fisker. Hustru Hanna Østensdatter er 31 år - altså født i 1834 og datteren Ane M. Olsdatter er 5 år, hvilket betyr at hun er født i 1860. I tillegg består husholdet av den 67 årige Ane K. Pedersdatter, oppført som "Føderaads kone". Etter som vi fra andre kilder vet at Ole Enoks far Ole Pettersson var gift med Anne Katrine Pedersdatter, tyder dette da på at hun er Ole Enoks mor. Dette er noe forvirrende, all den tid vi har det fra relativt sikker kilde at Ole Petterssson levde til 1886 og at hans kone overlevde ham med fem år. Da kan dette tyde på at Ole Enoks mor kom tilbake til sine røtter hvor hun tilsynelatende valgte å tilbringe sine siste leveår sammen med sønnen og hans familie. Denne hypotesen blir styrket av at familien har en «inlogerende»; den 27 årige skipper Tarald Olsen, som viser seg å være Ole Enoks bror. | ||
I henhold til folketellinga av 1865 før da plassen to kyr og to geiter, og de setter en tønne poteter. Plassen lå ut mot Målselva, på et nes som seinere fikk navnet Skolhusneset av den enkle grunn at her ble en av bygdas skoler bygd. Bygdeboka for Målselv opplyser ellers at Ole Enok drev både med jakt og fiske. Han jaktet på alt; fra kobbe i elva til skogsfugl. Eggsanking var også et godt tilskudd til en nokså karrig tilværelse. Han grov ut grøper under råtne stubber som så endene søkte til for å bygge sine reir. Hvorvidt tanken som i samme bok framsetter om at han skal ha vært i Pasvik for å hente de første frøene til det som altså etter mange år er kjent som Målselvnepe, vil vi likevel ikke feste større lit til, all den stund vi nå vet at frø ble solgt - så å si over disk - i Tromsø fra omkring 1850. Se nedenfor. Derimot er det vel ingen grunn til å betvile at han skal ha konstruert ei svært effektiv musefelle. | |||
== Målselvnepa == | == Målselvnepa == | ||
| Linje 43: | Linje 45: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Eilertsen, Turid Følling: ''Målselv bygdebok'' bd II (Gårdshistorie), 1982 | |||
*Enoksen, Inger: «Bosettinga ved Tårnvatn» i ''Rossfjordbygda i gamle dager'', Lenvik 1989 | *Enoksen, Inger: «Bosettinga ved Tårnvatn» i ''Rossfjordbygda i gamle dager'', Lenvik 1989 | ||
*http://www.skogoglandskap.no/fagartikler/2008/maalselvnepe/newsitem | *http://www.skogoglandskap.no/fagartikler/2008/maalselvnepe/newsitem | ||