323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ole Høiland kistebillede.JPG|Omtale av Høiland på et såkalt [[Leksikon:Kistebrev|kistebilde]]| Det Kongelige Bibliotek, København}} | {{thumb|Ole Høiland kistebillede.JPG|Omtale av Høiland på et såkalt [[Leksikon:Kistebrev|kistebilde]]| Det Kongelige Bibliotek, København}} | ||
'''[[Ole Høiland|Ole Pedersen Høiland]]''' (født [[1797]] | '''[[Ole Høiland|Ole Pedersen Høiland]]''' (født [[1797]] i [[Grindheim kommune|Grindheim]], død [[20. desember]] [[1848]] i [[Christiania]]) var en norsk tyv og i noen grad folkehelt i [[Agder|Indre Agder]]. | ||
Høiland vokste opp i fattige kår og utviklet tidlig en evne til å kombinere kriminelle handlinger med folkelig sympati. Han er kjent for en rekke innbrudd, blant annet i [[Norges Bank]] på nyåret [[1835]] og at han til tross for lange fengslingsperioder stadig greide å rømme. Han endte sitt liv ved å henge seg på cellen på [[Akershus festning]].<ref name=meltzer>Harald Meltzer:[http://www.dokpro.uio.no/litteratur/meltzer/hoeiland.txt ''Ole Pedersen Høilands Liv og Levnet''], side 97-98</ref> Historien om Ole Høiland er filmatisert i den norske spillefilmen av [[Knut Andersen]], ''Balladen om mestertyven Ole Høiland'' fra 1970. | Høiland vokste opp i fattige kår og utviklet tidlig en evne til å kombinere kriminelle handlinger med folkelig sympati. Han er kjent for en rekke innbrudd, blant annet i [[Norges Bank]] på nyåret [[1835]] og at han til tross for lange fengslingsperioder stadig greide å rømme. Han endte sitt liv ved å henge seg på cellen på [[Akershus festning]].<ref name=meltzer>Harald Meltzer:[http://www.dokpro.uio.no/litteratur/meltzer/hoeiland.txt ''Ole Pedersen Høilands Liv og Levnet''], side 97-98</ref> Historien om Ole Høiland er filmatisert i den norske spillefilmen av [[Knut Andersen]], ''Balladen om mestertyven Ole Høiland'' fra 1970. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Ole Høiland ble døpt [[24. februar]] [[1797]] i [[Grindheim kirke (Audnedal)|Grindheim kirke]] i Bjelland prestegjeld i [[Lister og Mandals amt]], | Ole Høiland ble døpt [[24. februar]] [[1797]] i [[Grindheim kirke (Audnedal)|Grindheim kirke]] i [[Bjelland prestegjeld]] i [[Lister og Mandals amt]], tilsvarende [[Vest-Agder]]. Etter flere kommunesammenslåinger ligger Grindheim nå i [[Lyngdal kommune]] i [[Agder fylke]] Faren var [[bonde]]n Peder Olsen Høyland, moren var Gjertrud Gullovsdatter. Ole var eldst blant fire søsken, hans to søstre var den to år yngre Gunvor og den fire år yngre Åsa, og i tillegg kom den syv år yngre broren Andreas. | ||
Familien solgte odelsgården Høyland og flyttet til [[Kristiansand]] omkring 1802. Gården hadde da vært nedslitt en tid, og ga liten avkastning. Med en etter hvert nokså stor gjeld som skulle betjenes klarte faren ikke lenger å holde hodet over vannet, og gården måtte selges. Faren arbeidet etter det som «kjører». Både gårdssalget og det faktum at familien rundt 1816 står registrert som boende i et hus tilhørende byens [[fattigkasse]] og sto under fattigvesenets forsorg, tyder på at det har vært svært dårlige kår i familien. På denne tiden var det også hungersnød i Norge på grunn av [[Napoleonskrigene]] og britenes blokade av [[Kattegat]]/[[Skagerrak]]. Kornlageret i Kristiansand ble stormet og plyndret av sultne mennesker, og det var allment stor nød blant fattige på [[Sørlandet]]. Ole mor skal ha tydd til nasking for å overleve, og hun skal ha oppfordra Ole til å gjøre det samme. Om det er sant er usikkert, men det er ikke en usannsynlig historie. | Familien solgte odelsgården [[Høyland (Grindheim)|Høyland]] og flyttet til [[Kristiansand]] omkring 1802. Gården hadde da vært nedslitt en tid, og ga liten avkastning. Med en etter hvert nokså stor gjeld som skulle betjenes klarte faren ikke lenger å holde hodet over vannet, og gården måtte selges. Faren arbeidet etter det som «kjører». Både gårdssalget og det faktum at familien rundt 1816 står registrert som boende i et hus tilhørende byens [[fattigkasse]] og sto under fattigvesenets forsorg, tyder på at det har vært svært dårlige kår i familien. På denne tiden var det også hungersnød i Norge på grunn av [[Napoleonskrigene]] og britenes blokade av [[Kattegat]]/[[Skagerrak]]. Kornlageret i Kristiansand ble stormet og plyndret av sultne mennesker, og det var allment stor nød blant fattige på [[Sørlandet]]. Ole mor skal ha tydd til nasking for å overleve, og hun skal ha oppfordra Ole til å gjøre det samme. Om det er sant er usikkert, men det er ikke en usannsynlig historie. | ||
Høiland hadde i denne perioden fram til [[1816]] forskjellige jobber, som gjeter på gårdene Ugland og Egeland, gårdsarbeid på Knarrevig, og i hele tre år var han i tjeneste hos en prest [[Poul Brodahl Lassen (1795–1885)|Poul Brodahl Lassen]] på [[Tveit prestegård]] i [[Tveit kommune]], øst i dagens Kristiansand. Han framsto som en gutt med mangelfull og forsømt oppdragelse og med liten interesse for skolelærdom, og den unge gutten viste stor opprørstrang når han ble straffet for dette.<ref name="meltzer" /> | Høiland hadde i denne perioden fram til [[1816]] forskjellige jobber, som gjeter på gårdene Ugland og Egeland, gårdsarbeid på Knarrevig, og i hele tre år var han i tjeneste hos en prest [[Poul Brodahl Lassen (1795–1885)|Poul Brodahl Lassen]] på [[Tveit prestegård]] i [[Tveit kommune]], øst i dagens Kristiansand. Han framsto som en gutt med mangelfull og forsømt oppdragelse og med liten interesse for skolelærdom, og den unge gutten viste stor opprørstrang når han ble straffet for dette.<ref name="meltzer" /> | ||