Ole Knapp: Forskjell mellom sideversjoner
(Om tidligere industriminister Knapp) |
(åpner for redigering) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Ole Knapp]]''' (født 8. november 1931, død 4. november 2015) var fagforeningsmann og [[Ap-politiker]], bosatt på [[Gjøvik]]. Knapp var industriminister 1990-92. | '''[[Ole Knapp]]''' (født 8. november 1931, død 4. november 2015) var fagforeningsmann og [[Ap-politiker]], bosatt på [[Gjøvik]]. Knapp var industriminister 1990-92. Han hadde ei lang rekke styreverv, blant annet i [[Statoil]] og [[OL på Lillehammer|LOOC]]. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Fra 1963 til 1967 var Ole Knapp leder i Gjøvik Ap. Dette sammenfalt med etableringa av [[Gjøvik kommune|storkommunen Gjøvik]]. Knapp satt i bystyret i storkommunen 1967-75, og i perioden 1971-75 var han dessuten medlem av [[Oppland fylke]]sting. | Fra 1963 til 1967 var Ole Knapp leder i Gjøvik Ap. Dette sammenfalt med etableringa av [[Gjøvik kommune|storkommunen Gjøvik]]. Knapp satt i bystyret i storkommunen 1967-75, og i perioden 1971-75 var han dessuten medlem av [[Oppland fylke]]sting. | ||
Han var nestformann i Oppland Ap 1972-1977 og medlem av DNAs sentralstyre 1980-1990. 3. november 1990 ble han industriminister i [[Gro Harlem Brundtland]]s tredje regjering. | I perioden 1965-1969 var Knapp vararepresentant til [[Stortinget]]. Han var nestformann i Oppland Ap 1972-1977 og medlem av DNAs sentralstyre 1980-1990. 3. november 1990 ble han industriminister i [[Gro Harlem Brundtland]]s tredje regjering. Ole Knapp var statsråd til 4. september 1992, da Brundtland skifta ut en tredjedel av regjeringsmedlemmene. | ||
Knapp var bosatt i [[F. Hennings gate]] på [[Tongjordet]] på Gjøvik. Han døde 4. november 2015, nesten 84 år gammal, og etterlot seg dattera Marianne og barnebarn. | |||
== Kilder og litteratur == | |||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/158/pc00000000486446 Adressebok for Gjøvik by 1942] | |||
*''[[Aftenposten]]'', 5. september 1992: «EF-tvilere i ja-regjering». | |||
*''[[Oppland Arbeiderblad]]'', 7. november 2015: dødsannonse. | |||
*[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=OLKN Stortinget.no: biografi] | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Industriarbeidere]] | |||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | |||
[[Kategori:Ap-politikere]] | |||
[[Kategori:Statsråder]] | |||
[[Kategori:Fagforeningsledere]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1931]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 2015]] | |||
Sideversjonen fra 9. nov. 2015 kl. 09:48
Ole Knapp (født 8. november 1931, død 4. november 2015) var fagforeningsmann og Ap-politiker, bosatt på Gjøvik. Knapp var industriminister 1990-92. Han hadde ei lang rekke styreverv, blant annet i Statoil og LOOC.
Bakgrunn
Han vokste opp på Gjøvik, som sønn av vaktmann/fabrikkarbeider Johannes Knapp og (1903-86) og Lilly (1909-94). Ifølge adresseboka for 1942 bodde familien i Trondhjemsvegen 13.
Etter realskole og yrkesskole begynte Ole Knapp i mekanikerlære ved treforedlingsbedriften Hunton, en av de større fabrikkene i industribyen Gjøvik. Han tok fagbrev i 1952 og var ansatt ved bedriften fram til 1967.
LO-mann
I 1963 gikk han LO-skolen, og var i åra 1965/66 reisesekretær for Norsk Bygningsarbeiderforbund. Knapp var distriktssekretær i LO Oppland 1968-1977. Deretter ble han sekretær i LO sentralt (1977-1987), og han satt som nestleder i perioden 1987-1991.
Lokalpolitiker og industriminister
Fra 1963 til 1967 var Ole Knapp leder i Gjøvik Ap. Dette sammenfalt med etableringa av storkommunen Gjøvik. Knapp satt i bystyret i storkommunen 1967-75, og i perioden 1971-75 var han dessuten medlem av Oppland fylkesting.
I perioden 1965-1969 var Knapp vararepresentant til Stortinget. Han var nestformann i Oppland Ap 1972-1977 og medlem av DNAs sentralstyre 1980-1990. 3. november 1990 ble han industriminister i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering. Ole Knapp var statsråd til 4. september 1992, da Brundtland skifta ut en tredjedel av regjeringsmedlemmene.
Knapp var bosatt i F. Hennings gate på Tongjordet på Gjøvik. Han døde 4. november 2015, nesten 84 år gammal, og etterlot seg dattera Marianne og barnebarn.
Kilder og litteratur
- Adressebok for Gjøvik by 1942
- Aftenposten, 5. september 1992: «EF-tvilere i ja-regjering».
- Oppland Arbeiderblad, 7. november 2015: dødsannonse.
- Stortinget.no: biografi