Ole Nielsen (1827–1915): Forskjell mellom sideversjoner

Språk
Ingen redigeringsforklaring
(Språk)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Ole Nielsen 1827-1915 byste.jpg|Byste av Ole Nielsen, reist i 1920 ved Storahuset på Ålgård. Kunstnar: [[Jo Visdal]].|Rune Sattler/Wikimedia Commons.}}
<onlyinclude>{{thumb|Ole Nielsen 1827-1915 byste.jpg|Byste av Ole Nielsen, reist i 1920 ved Storahuset på Ålgård. Kunstnar: [[Jo Visdal]].|Rune Sattler/Wikimedia Commons.}}
'''[[Ole Nielsen (1827-1915)|Ole Nielsen]]''' (fødd i [[Hjelmeland kommune|Hjelmeland]] 12. januar 1827, død i [[Sandnes]] 23. april 1915) var utlærd handverkar (fargar), og er mest kjend som industrigründar og fabrikkeigar. Han var ein viktig pioner i det som har vore kalla «industrieventyret på Jæren», og representerer i eigen person ei illustrerande utviklingslinje frå handverksbasert [[protoindustri|protoindustriell]] verksemd til moderne storindustri innan tekstilbransjen. Han kan også sjåast som ein eksponent for den arbeidsetikken og entreprenørånd som prega det [[Haugianisme|haugianske]] miljøet som han tilhøyrde, enda om det er litt omdiskutert kor vidt han personleg skal oppfattast som haugianar. Nielsen vart tildelt [[Oscar II]]s fortenestemedalje i 1887, og utnemnd til riddar av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1903. Da hadde han gått ein lang og suksessrik veg frå dei smålåtne kår han var fødd inn i.</onlyinclude>
'''[[Ole Nielsen (1827-1915)|Ole Nielsen]]''' (fødd i [[Hjelmeland kommune|Hjelmeland]] 12. januar 1827, død i [[Sandnes]] 23. april 1915) var utlærd handverkar (fargar), og er mest kjend som industrigründar og fabrikkeigar. Han var ein viktig pioner i det som har vore kalla «industrieventyret på Jæren», og representerer i eigen person ei illustrerande utviklingslinje frå handverksbasert [[protoindustri|protoindustriell]] verksemd til moderne storindustri innan tekstilbransjen. Han kan også sjåast som ein eksponent for den arbeidsetikken og entreprenørånda som prega det [[Haugianisme|haugianske]] miljøet som han tilhøyrde, enda om det er litt omdiskutert kor vidt han personleg skal oppfattast som haugianar. Nielsen vart tildelt [[Oscar II]]s fortenestemedalje i 1887, og utnemnd til riddar av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1903. Da hadde han gått ein lang og suksessrik veg frå dei smålåtne kår han var fødd inn i.</onlyinclude>


== Bakgrunn og familie ==
== Bakgrunn og familie ==
Linje 8: Linje 8:


== Læregut, svein og eiga fargarverksemd ==
== Læregut, svein og eiga fargarverksemd ==
Ole Nielsen flytta heimefrå som 15-åring. Han gjekk i lære hos fargar [[Daniel Danielsen]] i [[Stavanger]]. Danielsen var kjend som haugianar og predikant. Ved sida av farginga var Danielsen også skipsreiar og økonomisk engasjert i sildefisket og ymse næringsverksemd som følgde med dette på denne tida. Fargeriet hadde Danielsen overteke frå ein enda betre kjend haugianar og forretningsdrivande, [[Jon Haugvaldstad]]. Ole Nielsen fekk sålis opplæringa si i eit driftig og pietistisk miljø som liknar mykje på det som [[Alexander Kielland]] skildrar i ''Skipper Worse''.  
Ole Nielsen flytta heimefrå som 15-åring. Han gjekk i lære hos fargar [[Daniel Danielsen]] i [[Stavanger]]. Danielsen var kjend som haugianar og predikant. Ved sida av farginga var Danielsen også skipsreiar og økonomisk engasjert i sildefisket og ymse næringsverksemd som følgde med dette på denne tida. Fargeriet hadde Danielsen overteke frå ein enda betre kjend haugianar og forretningsdrivande, [[Jon Haugvaldstad]]. Ole Nielsen fekk såleis opplæringa si i eit driftig og pietistisk miljø som liknar mykje på det som [[Alexander Kielland]] skildrar i ''Skipper Worse''.  


Etter åtte år som lærling og svein drog Ole Nielsen i 1850 til strandstaden Sandnes og starta si eiga fargarverksemd der. Startkapitalen var 100 spesidalar som han hadde spart seg opp i Stavanger. Da Sandnes fekk status som [[ladestad]] og eiga [[bykommune]] i 1860, vart Nielsen vald inn i kommunestyret, eit tydeleg teikn på at han hadde oppnådd ein respektabel posisjon i byen sitt nærings- og borgarlege liv.
Etter åtte år som lærling og svein drog Ole Nielsen i 1850 til strandstaden Sandnes og starta si eiga fargarverksemd der. Startkapitalen var 100 spesidalar som han hadde spart seg opp i Stavanger. Da Sandnes fekk status som [[ladestad]] og eiga [[bykommune]] i 1860, vart Nielsen vald inn i kommunestyret, eit tydeleg teikn på at han hadde oppnådd ein respektabel posisjon i byen sitt nærings- og borgarlege liv.
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer