Skribenter
1 271
redigeringer
Ole Olsen Evenstad (1766–1833) (vis kilde)
Sideversjonen fra 28. mar. 2011 kl. 07:06
, 28. mar. 2011ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Ole Olsen Evenstad (1766—1833)|Ole Olsen Evenstad]]''' (født [[23. september]] [[1766]], død [[20. februar]] [[1833]]) var skogeier, gårdbruker, lensmann og [[Eidsvollsmann]]. | <onlyinclude>'''[[Ole Olsen Evenstad (1766—1833)|Ole Olsen Evenstad]]''' (født [[23. september]] [[1766]], død [[20. februar]] [[1833]]) var skogeier, gårdbruker, lensmann og [[Eidsvollsmann]]. | ||
Han ble født på [[Evenstad]] i [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]], og var sønn av skogeier, gårdbruker og [[lensmann]] [[Ole Olsen Evenstad ( | Han ble født på [[Evenstad]] i [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]], og var sønn av skogeier, gårdbruker og [[lensmann]] [[Ole Olsen Evenstad (1739—1806)|Ole Olsen Evenstad]] og hustru Gjertud Helgesdatter Søstu Stai. Han giftet seg med sin kusine Kari Olsdatter Søstu Stai (1766–1833), og de fikk sønnen [[Ole Olsen Evenstad (1798—1859)|Ole Olsen Evenstad]]. | ||
Ole var odelsarving til en av de største gårdene i [[Østerdalen]]. I [[1783]] overtok han lensmannsembetet etter sin far; det skulle senere gå i arv til sønnen. Da det var valg til [[Riksforsamlingen]] i [[1814]] var han nærmest selvskreven som bonderepresentant for [[Hedemarkens amt]]. Han utmerket seg under forhandlingene, både ved at han var en storvokst mann og ved at han kom med innsiktsfulle innspill. Sammen med fire andre bønder la han fram et forslag om odels- og åseteretten under [[Grunnloven|grunnlovsdebatten]]. Forslaget innebar blant annet arverett for kvinner dersom det ikke var mannlige arvinger i første ledd, et forbud mot å kaste ut moren fra gården etter skifte såfremt hun ikke giftet seg igjen. Deler av forslaget gikk gjennom.</onlyinclude> | Ole var odelsarving til en av de største gårdene i [[Østerdalen]]. I [[1783]] overtok han lensmannsembetet etter sin far; det skulle senere gå i arv til sønnen. Da det var valg til [[Riksforsamlingen]] i [[1814]] var han nærmest selvskreven som bonderepresentant for [[Hedemarkens amt]]. Han utmerket seg under forhandlingene, både ved at han var en storvokst mann og ved at han kom med innsiktsfulle innspill. Sammen med fire andre bønder la han fram et forslag om odels- og åseteretten under [[Grunnloven|grunnlovsdebatten]]. Forslaget innebar blant annet arverett for kvinner dersom det ikke var mannlige arvinger i første ledd, et forbud mot å kaste ut moren fra gården etter skifte såfremt hun ikke giftet seg igjen. Deler av forslaget gikk gjennom.</onlyinclude> | ||