311
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(hbr) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Han ble født på [[Evenstad]] i [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]], og var sønn av skogeier, gårdbruker og [[lensmann]] [[Ole Olsen Evenstad (1739—1806)|Ole Olsen Evenstad]] og hustru Gjertud Helgesdatter Søstu Stai. Han giftet seg med sin kusine Kari Olsdatter Søstu Stai (1766–1833), og de fikk sønnen [[Ole Olsen Evenstad (1798—1859)|Ole Olsen Evenstad]]. | Han ble født på [[Evenstad]] i [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]], og var sønn av skogeier, gårdbruker og [[lensmann]] [[Ole Olsen Evenstad (1739—1806)|Ole Olsen Evenstad]] og hustru Gjertud Helgesdatter Søstu Stai. Han giftet seg med sin kusine Kari Olsdatter Søstu Stai (1766–1833), og de fikk sønnen [[Ole Olsen Evenstad (1798—1859)|Ole Olsen Evenstad]]. | ||
Ole var odelsarving til en av de største gårdene i [[Østerdalen]]. I [[1783]] overtok han lensmannsembetet etter sin far; det skulle senere gå i arv til sønnen. Da det var valg til [[Riksforsamlingen]] i [[1814]] var han nærmest selvskreven som bonderepresentant for [[Hedemarkens amt]]. Han utmerket seg under forhandlingene, både ved at han var en storvokst mann og ved at han kom med innsiktsfulle innspill. Sammen med fire andre bønder la han fram et forslag om odels- og åseteretten under [[Grunnloven|grunnlovsdebatten]]. Forslaget innebar blant annet arverett for kvinner dersom det ikke var mannlige arvinger i første ledd, et forbud mot å kaste ut moren fra gården etter skifte såfremt hun ikke giftet seg igjen. Deler av forslaget gikk gjennom.</onlyinclude> | Ole var odelsarving til en av de største gårdene i [[Østerdalen]]. I [[1783]], bare 17 år gammel, overtok han lensmannsembetet etter sin far; det skulle senere gå i arv til sønnen. Da det var valg til [[Riksforsamlingen]] i [[1814]] var han nærmest selvskreven som bonderepresentant for [[Hedemarkens amt]]. Han utmerket seg under forhandlingene, både ved at han var en storvokst mann og ved at han kom med innsiktsfulle innspill. Henrik Wergeland skrev om han: ''"Lensmand Evenstad. En Kjæmpefigur af en Østerdøl, med større Forstand end Kjæmper pleier at have".'' Sammen med fire andre bønder la han fram et forslag om odels- og åseteretten under [[Grunnloven|grunnlovsdebatten]]. Forslaget innebar blant annet arverett for kvinner dersom det ikke var mannlige arvinger i første ledd, et forbud mot å kaste ut moren fra gården etter skifte såfremt hun ikke giftet seg igjen. Deler av forslaget gikk gjennom.</onlyinclude> | ||
I [[1821]] ble han tildelt [[Borgerdådsmedaljen]]. | I [[1821]] ble han tildelt [[Borgerdådsmedaljen]]. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
* Torp, Solveig A. og Vestjordet, Egil: «1814 og tiden før – fra nød til seir» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]'' 1989, Stange Historielag 1989. | * Torp, Solveig A. og Vestjordet, Egil: «1814 og tiden før – fra nød til seir» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]'' 1989, Stange Historielag 1989. | ||
* {{ Kilde bok | forfatter = Wergeland, Henrik (1808-1845) | utgivelsesår = 1897 | tittel = Henrik Wergelands Skrifter i Udvalg | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Huseby | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006111700035 | side = }} | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||