Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
{{bm}}
m (→Ettermæle) |
({{bm}}) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sævlid-gutten faksimile forside 1896.jpg|Faksimile, forsiden av O.A. | {{thumb|Sævlid-gutten faksimile forside 1896.jpg|Faksimile, forsiden av [[Ole Andreas Øverland|O.A. Øverland]]s bok om Sevleguten, utgitt i 1896.}} | ||
[[Ole Olsen Sevle (1808–1834)|Ole Olsen Sevle]] | '''[[Ole Olsen Sevle (1808–1834)|Ole Olsen Sevle]]''' (født 1808, død 16. desember 1834) – også skrevet ''Sævle/Sevlid/Sævlid'', gjerne kalt ''Sevleguten (Sævleguten/Sevlegutten)'' – var bonde på gården nedre Sevle i [[Nore og Uvdal kommune|Nore i Numedal]], men er mest kjent som myteomspunnet drapsmann. Han ble henrettet ved halshugging. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Ole (Ola) Olsen Sevle var odelsgutt til gården nedre Sevle (Sevletunet) i Nore i Numedal. Han overtok gården i 1829, med foreldrene | Ole (Ola) Olsen Sevle var odelsgutt til gården nedre Sevle (Sevletunet) i Nore i Numedal. Han overtok gården i 1829, med foreldrene og seks søsken på føderåd. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Sevleguten var i samtiden kjent som både god lausdanser og som kranglefant. På vei hjem til Nore etter å ha vært på Bragernesmarken i Drammen i februar 1832, møtte han skreppehandleren Sølv-Tølløv (Torleiv Gjermundson Kittilsland) fra Veggli i Numedal. De skal ha vært i kontakt med hverandre om en handel som ikke ble noe av. Sevleguten fulgte imidlertid etter Sølv-Tølløv, og overfalt ham. Han slo Sølv-Tølløv i hjel, og stjal sølvtøyet. Mordet fant sted i Nerdalsjuvet på veien mellom grenda Engarsroa i Eggedal og den avsidesliggende skogsgrenda Nerdalen. | Sevleguten var i samtiden kjent som både god lausdanser og som kranglefant. På vei hjem til Nore etter å ha vært på Bragernesmarken i Drammen i februar 1832, møtte han skreppehandleren Sølv-Tølløv (Torleiv Gjermundson Kittilsland) fra Veggli i Numedal. De skal ha vært i kontakt med hverandre om en handel som ikke ble noe av. Sevleguten fulgte imidlertid etter Sølv-Tølløv, og overfalt ham. Han slo Sølv-Tølløv i hjel, og stjal sølvtøyet. Mordet fant sted i Nerdalsjuvet på veien mellom grenda Engarsroa i Eggedal og den avsidesliggende skogsgrenda Nerdalen. | ||
Sevleguten ble arrestert en måned etter drapet. Han nektet for å ha gjort forbrytelsen, men tjuvegodset ble etter hvert funnet. I påvente av dommen klarte han å rømme, og levde som | Sevleguten ble arrestert en måned etter drapet. Han nektet for å ha gjort forbrytelsen, men tjuvegodset ble etter hvert funnet. I påvente av dommen klarte han å rømme, og levde som lovløs i en lengere periode | ||
Dødsdom over Ole Olsen Sevle ble avsagt 7. februar 1833, mens han fortsatt var på rømmen. Dommen ble bekreftet 3. juni 1833, men han var da fortsatt på frifot. Først i april 1834 ble Sevleguten funnet, og | Dødsdom over Ole Olsen Sevle ble avsagt 7. februar 1833, mens han fortsatt var på rømmen. Dommen ble bekreftet 3. juni 1833, men han var da fortsatt på frifot. Først i april 1834 ble Sevleguten funnet, og brakt i arrest på Kongsberg. Høyesterett bekreftet dødsdommen endelig 29. juli 1834. | ||
6. oktober 1834 greide Sevleguten å rømme på nytt, men han ble angitt, og ble atter satt i arrest i november 1834. 16.desember 1834 ble han halshogd på Stengelsrudmoen, nord for Kongsberg. Skarpretter var [[Guttorm Lædel]]. | 6. oktober 1834 greide Sevleguten å rømme på nytt, men han ble angitt, og ble atter satt i arrest i november 1834. 16.desember 1834 ble han halshogd på Stengelsrudmoen (senere også kalt Sevlemoen), nord for Kongsberg. Skarpretter var [[Guttorm Lædel]]. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
På grunn av Sevlegutens dramatiske liv, og hans tid på rømmen som lovløs, finnes det en rekke legender og fortellinger om ham. I 1896 utkom [[Ole Andreas Øverland]]s | På grunn av Sevlegutens dramatiske liv, og hans tid på rømmen som lovløs, finnes det en rekke legender og fortellinger om ham. I 1896 utkom [[Ole Andreas Øverland]]s ''forbryderroman fra Numedal'', som handlet om Sevleguten. | ||
Slåtten | Slåtten «Sevliden» (eller «Sevlen») har navn etter Sevleguten, og regnes som et teknisk krevende stykke å spille på hardingfele. | ||
. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* | *''Sævlid-gutten. Forbryderroman fra Numdal. Fortalt av O. A. Øverland''. Cammermeyers forlag. Kristiania 1896. | ||
* Hohle, Per: ''Manndraperen i Nerdalsjuvet''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007060501043}}. | * Hohle, Per: ''Manndraperen i Nerdalsjuvet''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007060501043}}. | ||
*[http://www.mittnumedal.no/ressurser/tradisjon-og-kulturressurser/sevleguten Om Sevlegutten hos mittnumedal.no] | *[http://www.mittnumedal.no/ressurser/tradisjon-og-kulturressurser/sevleguten Om Sevlegutten hos mittnumedal.no] | ||
*Hohle, Per: ''De endte på skafottet''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007070404012}}. | *Hohle, Per: ''De endte på skafottet''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007070404012}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Sevle,Ole}} | {{DEFAULTSORT:Sevle, Ole}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1808]] | [[Kategori:Fødsler i 1808]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1934]] | [[Kategori:Dødsfall i 1934]] | ||
[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]] | [[Kategori:Nore og Uvdal kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Personer med sagn knyttet til seg]] | ||
[[Kategori:Kriminalhistorie]] | |||
{{bm}} | |||