Ole Olsen Sevle (1808–1834)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile, forsiden av O.A. Øverlands bok om Sevleguten, utgitt i 1896.

Ole Olsen Sevle (født 1808, død 16. desember 1834) – også skrevet Sævle/Sevlid/Sævlid, gjerne kalt Sevleguten (Sævleguten/Sevlegutten) – var bonde på gården nedre Sevle i Nore i Numedal, men er mest kjent som myteomspunnet drapsmann. Han ble henrettet ved halshugging.

Familie

Ole (Ola) Olsen Sevle var odelsgutt til gården nedre Sevle (Sevletunet) i Nore i Numedal. Han overtok gården i 1829, med foreldrene og seks søsken på føderåd.

Liv og virke

Sevleguten var i samtiden kjent som både god lausdanser og som kranglefant. På vei hjem til Nore etter å ha vært på Bragernesmarken i Drammen i februar 1832, møtte han skreppehandleren Sølv-Tølløv (Torleiv Gjermundson Kittilsland) fra Veggli i Numedal. De skal ha vært i kontakt med hverandre om en handel som ikke ble noe av. Sevleguten fulgte imidlertid etter Sølv-Tølløv, og overfalt ham. Han slo Sølv-Tølløv i hjel, og stjal sølvtøyet. Mordet fant sted i Nerdalsjuvet på veien mellom grenda Engarsroa i Eggedal og den avsidesliggende skogsgrenda Nerdalen.

Sevleguten ble arrestert en måned etter drapet. Han nektet for å ha gjort forbrytelsen, men tjuvegodset ble etter hvert funnet. I påvente av dommen klarte han å rømme, og levde som lovløs i en lengere periode

Dødsdom over Ole Olsen Sevle ble avsagt 7. februar 1833, mens han fortsatt var på rømmen. Dommen ble bekreftet 3. juni 1833, men han var da fortsatt på frifot. Først i april 1834 ble Sevleguten funnet, og brakt i arrest på Kongsberg. Høyesterett bekreftet dødsdommen endelig 29. juli 1834.

6. oktober 1834 greide Sevleguten å rømme på nytt, men han ble angitt, og ble atter satt i arrest i november 1834. 16.desember 1834 ble han halshogd på Stengelsrudmoen (senere også kalt Sevlemoen), nord for Kongsberg. Skarpretter var Guttorm Lædel.

Ettermæle

På grunn av Sevlegutens dramatiske liv, og hans tid på rømmen som lovløs, finnes det en rekke legender og fortellinger om ham. I 1896 utkom Ole Andreas Øverlands forbryderroman fra Numedal, som handlet om Sevleguten.

Slåtten «Sevliden» (eller «Sevlen») har navn etter Sevleguten, og regnes som et teknisk krevende stykke å spille på hardingfele.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ole_Olsen_Sevle_(1808–1834)&oldid=2053488»