Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
m
knøtr
m (knøtr) |
m (knøtr) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Treskje Skattum.JPG|Treskje som er gjort på Skattum, muligens av Ole Skattum. Foto: Evy Valdresstuen 2010.}}'''[[Ole Skattum]]''' (født [[1799]] på [[Toten]], død [[1884]] i [[Østre Toten]]) var bonde, landhandler og treskjemaker. Han er best kjent fra Eilert Sundts bok ''Om Husfliden i Norge''. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Treskje Skattum.JPG|Treskje som er gjort på Skattum, muligens av Ole Skattum. Foto: Evy Valdresstuen 2010.}}'''[[Ole Skattum]]''' (født [[1799]] på [[Toten]], død [[1884]] i [[Østre Toten]]) var bonde, landhandler og treskjemaker. Han er best kjent fra Eilert Sundts bok ''Om Husfliden i Norge''. | ||
Skattum var bonde på garden av samme navn, i [[Nordlia]] i Østre Toten. Han og sønnen Ole Jakob regnes som foregangsmennene i skjemakerarbeidet på Toten. Garden [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] var relativt liten, så det ble behov for attåtnæring. På 1860-tallet gjorde de over 1000 dusin treskjeer i året, og skjeene ble omsatt over hele landet, til dels også i Sverige og Danmark. Salgskanalene var bl.a. markedet på [[Grundset]], omreisende handelskarer og lokale landhandlere. Også i sønnen [[Haagen Skattum]]s forretning på Gjøvik ble det solgt treskjeer. | Skattum var bonde på garden av samme navn, i [[Nordlia]] i Østre Toten. Han og sønnen Ole Jakob regnes som foregangsmennene i skjemakerarbeidet på Toten. Garden [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] var relativt liten, så det ble behov for attåtnæring. På 1860-tallet gjorde de over 1000 dusin treskjeer i året, og skjeene ble omsatt over hele landet, til dels også i Sverige og Danmark. Salgskanalene var bl.a. markedet på [[Grundset]], omreisende handelskarer og lokale landhandlere. <noinclude>Også i sønnen [[Haagen Skattum]]s forretning på Gjøvik ble det solgt treskjeer.</noinclude> | ||
Skjemakerarbeidet ble på slutten av 1800-tallet svært utbredt i grenda [[Nordlihøgda]], ettersom naboene så hvor innbringende Skattums husflidsarbeid var. Mellom 1870 og 1880 skal tallet på skjemakere ha vært på det høyeste.<noinclude> | Skjemakerarbeidet ble på slutten av 1800-tallet svært utbredt i grenda [[Nordlihøgda]], ettersom naboene så hvor innbringende Skattums husflidsarbeid var. Mellom 1870 og 1880 skal tallet på skjemakere ha vært på det høyeste.<noinclude> | ||