Ole Skattum (1799–1884): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Ole Skattum (1799–1884) (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:26

61 byte lagt til , 7 mars

m

Robot: Endrer mal: Bokhylla

Chris Nyborg (botkonto) (Cnyborgbot)

Roboter, Administratorer

276 671

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-<onlyinclude>{{thumb høyre|Skattum Husfliden i Norge.jpg|Boka ''Om Husfliden i Norge'' ble gitt som personlig gave fra Eilert Sundt til Ole Skattum.}}'''[[Ole Skattum (1799-1884)|Ole Skattum]]''' (født [[1799]] på [[Toten]], død [[1884]] i [[Østre Toten]]) var bonde, landhandler og treskjemaker. Han er best kjent fra Eilert Sundts bok ''Om Husfliden i Norge''.
+<onlyinclude>{{Thumb|Skattum Husfliden i Norge.jpg|Boka ''Om Husfliden i Norge'' ble gitt som personlig gave fra Eilert Sundt til Ole Skattum.}}'''[[Ole Skattum (1799–1884)|Ole Skattum]]''' (født [[1799]] på [[Toten]], død [[1884]] i [[Østre Toten]]) var bonde, landhandler og treskjemaker. Han er best kjent fra [[Eilert Sundt]]s bok ''Om Husfliden i Norge''.
-Skattum var bonde på garden av samme navn, i [[Nordlia]] i Østre Toten. Han og sønnen [[Ole Jakob Skattum (1833-1913)|Ole Jakob]] regnes som foregangsmennene i skjemakerarbeidet på Toten. Garden [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] var relativt liten, så det ble behov for attåtnæring. På 1860-tallet gjorde de over 1000 dusin treskjeer i året, og skjeene ble omsatt over hele landet, til dels også i Sverige og Danmark. Salgskanalene var bl.a. markedet på [[Grundset]], omreisende handelskarer og lokale landhandlere. <noinclude>Også i sønnen [[Haagen Skattum]]s forretning på Gjøvik ble det solgt treskjeer.</noinclude>
+Skattum var bonde på garden av samme navn, i [[Nordlia]] i Østre Toten. Han og sønnen [[Ole Jakob Skattum (1833–1913)|Ole Jakob]] regnes som foregangsmennene i skjemakerarbeidet på Toten. Garden [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] var relativt liten, så det ble behov for attåtnæring. På 1860-tallet gjorde de over 1000 dusin treskjeer i året, og skjeene ble omsatt over hele landet, til dels også i Sverige og Danmark. Salgskanalene var bl.a. markedet på [[Grundset]], omreisende handelskarer og lokale landhandlere. <noinclude>Også i sønnen [[Haagen Skattum]]s forretning på Gjøvik ble det solgt treskjeer.</noinclude>
 Skjemakerarbeidet ble på slutten av 1800-tallet svært utbredt i grenda [[Nordlihøgda]], ettersom naboene så hvor innbringende Skattums husflidsarbeid var. Mellom 1870 og 1880 skal tallet på skjemakere ha vært på det høyeste.<noinclude>
@@ Linje 8: / Linje 8: @@
 == Eilert Sundt om Ole Skattum ==
-{{thumb høyre|Treskje Skattum.JPG|Treskje som er gjort på Skattum, muligens av Ole Skattum.|[[Bruker:Evy Valdresstuen|Evy Valdresstuen]] (2010)}}
+{{Thumb|Treskje Skattum.JPG|Treskje som er gjort på Skattum, muligens av Ole Skattum.|[[Bruker:Evy Valdresstuen|Evy Valdresstuen]] (2010)}}
 {{sitat|I. BARE TRÆ-SKEER<br />
@@ Linje 32: / Linje 32: @@
 *{{folketelling|pf01052098004943|Ole Haakensen|1875|Østre Toten prestegjeld}}.
 *[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Sundt, Eilert: Om Husfliden i Norge].
-*Tollersrud, Kristian: ''Totens bygdebok I'', Oslo 1952, s. 307-310. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.
+*Tollersrud, Kristian: ''Totens bygdebok I'', Oslo 1952, s. 307-310. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.
-{{DEFAULTSORT: SKATTUM, OLE}}
+==Eksterne lenker==
+* {{hbr1-1|pf01058260000527|Ole Skattum}}.
+{{DEFAULTSORT:SKATTUM, OLE}}
 [[Kategori:Treskjemakere]]
 [[Kategori:Personer]]
@@ Linje 42: / Linje 46: @@
 [[Kategori:Fødsler i 1799]]
 [[Kategori:Dødsfall i 1884]]
 {{f1}}
+{{bm}}