Skribenter
95 178
redigeringer
→Yrkesliv
| Linje 10: | Linje 10: | ||
I tida på seminaret ble han kjent med [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvigs]] tanker, og i årene i Åfjord og Kristiansund fordypte han seg i Grundtvigs skifter. I 1851 ga han ut boka ''Liv i Norge. Vinteraftenslæsning for den norske Ungdom'', basert på et grundtvigiansk tankesett. Boka førte til at han ble kjent over hele landet. Han ga også ut en diktsamling samme år, ''Norske Bondeblomster''. Allerede mens han levde ble flere av diktene tonesatt, men som sang er det bare ''Blandt alle Lande i Øst og Vest'' som har overlevd til vår tid. Det kom senere flere dikt og sanger, blant annet i ''Sange og Rim'' som han i 1854 ga ut sammen med [[Ludvig Mathias Lindeman|Ludvig M. Lindeman]]. | I tida på seminaret ble han kjent med [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvigs]] tanker, og i årene i Åfjord og Kristiansund fordypte han seg i Grundtvigs skifter. I 1851 ga han ut boka ''Liv i Norge. Vinteraftenslæsning for den norske Ungdom'', basert på et grundtvigiansk tankesett. Boka førte til at han ble kjent over hele landet. Han ga også ut en diktsamling samme år, ''Norske Bondeblomster''. Allerede mens han levde ble flere av diktene tonesatt, men som sang er det bare ''Blandt alle Lande i Øst og Vest'' som har overlevd til vår tid. Det kom senere flere dikt og sanger, blant annet i ''Sange og Rim'' som han i 1854 ga ut sammen med [[Ludvig Mathias Lindeman|Ludvig M. Lindeman]]. | ||
Vig reiste sommeren 1851 til [[København]] for å møte Grundtvig. Underveis besøkte han prestefamilien [[Wexelsen]] på [[Toten]], og traff [[ | Vig reiste sommeren 1851 til [[København]] for å møte Grundtvig. Underveis besøkte han prestefamilien [[Wexelsen]] på [[Toten]], og traff [[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)|Wilhelm Andreas Wexels]] (1797–1866), som ble kalt «Norges Grundtvig». Han møtte også [[Fredrik Wexelsen]], som han kjente fra tidligere som prest og styrer på Klæbu seminar, og hans søster [[Marie Wexelsen]] som han falt for. Senere skal han ha skrevet et frierbrev til henne, som hun svarte nei på; Ole Vig ble aldri gift. Vel framme i København fikk han møte Grundtvig, og samtalte med ham i seks timer. | ||
Tilbake i Norge fikk han, senere i 1851, en forespørsel fra [[Hartvig Nissen]] i [[Selskabet til Folkeopplysningens Fremme]] om å bli sekretær i selskapet og redaktør for tidsskriftet ''[[Folkevennen]]''. Vig svarte ja til dette, og kom inn i en krets av kjente folkeopplysere i Christiania. Blant de han ble kjent med er [[Olaus Arvesen]], [[Knud Knudsen (1812-1895)|Knud Knudsen]], [[Eilert Sundt]], [[Ivar Aasen]] og [[Aasmund Olavsson Vinje]]. Hans første hjem i Christiania var en hybel i det fattige [[Pipervika]]. I 1854 flytta han inn i [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]] i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]], [[Henrik Wergeland]]s tidligere hjem. | Tilbake i Norge fikk han, senere i 1851, en forespørsel fra [[Hartvig Nissen]] i [[Selskabet til Folkeopplysningens Fremme]] om å bli sekretær i selskapet og redaktør for tidsskriftet ''[[Folkevennen]]''. Vig svarte ja til dette, og kom inn i en krets av kjente folkeopplysere i Christiania. Blant de han ble kjent med er [[Olaus Arvesen]], [[Knud Knudsen (1812-1895)|Knud Knudsen]], [[Eilert Sundt]], [[Ivar Aasen]] og [[Aasmund Olavsson Vinje]]. Hans første hjem i Christiania var en hybel i det fattige [[Pipervika]]. I 1854 flytta han inn i [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]] i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]], [[Henrik Wergeland]]s tidligere hjem. | ||