Oljetanker fra Harstad: Forskjell mellom sideversjoner

Sveiserne fra Kaarbøverkstedet var godt vante med å håndtere stålplater. De hadde alle vært med både på reparasjonsarbeid og bygging av skip. Her ble imidlertid teknikken noe annerledes. På verftet i Harstad hadde man jo kraner til å hjelpe seg med for å løfte platene opp slik at de kunne bli sveist fast til spantene. Nå måtte man finne en ny måte å arbeide på. Platene til bunnen i tanken ble lagt og første platehøyde ble så reist og sveist fast i bunnen. De neste platene ble så nestet fast i første høyde før de ble sveist sammen i endeskøytene. Deretter ble hele runden jekket opp slik at neste høyde kunne festes til 1. og 3. høyde. Slik fortsatte man til tankens høyde var nådd. I Kirkenes ble platene som skulle danne taket på tanken løftet opp med taljer og annet utstyr og lagt ut på de avstiverne som var sveist fast til sideveggen i tanken, etter at to høgder var bygd.

Karene i Billefjord/Hammerfest brukte en annen metode. Her la de takplatene på første platehøyde og jekket så hele ringen med taket oppover og bygde seg deretter ring for ring oppover.

== Slit ==

Gjennom den informasjonen som er innhentet var monteringen av tankanleggene i Indrefjord ekstra slitsomme. På grunn av terrengets formasjoner var det ikke mulig å legge avløpsledningen i bakken. Her ble det derfor bygd stativer for å legge / henge rørledningene i ned mot kaia. De lange og derfor tunge rørene måtte så løftes med handmakt. Mikal Olafsen forteller at dette klarte de ved at den råsterke Sverre Knutsen løftet i en ende mens Tømmerås og Olafsen løfta i andre enden. «Arbeidet ga god trening», var et omkved man brukte.