Oljetanker fra Harstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Oljetank produsert ved Kaarbøs Mek. Verksted oppsatt ved Kvedfjord Sildoljefabrik, på Borkenes i Kvæfjord kommune
Foto: Ukjent (1950-åra).

Oljetanker ble et viktig produkt fra Kaarbøs Mek. Verksted i Harstad, både før, men i sær etter andre verdenskrig.

Arne Bakken, platearbeider ved Kaarbøs Mek. Verksted i ferd med å merke opp plater for tilskjæring til oljetanker i Finnmark
Foto: Harstad Tidende (1958).

Sist på 1950-tallet var fortsatt ikke gjenreisingen av Finnmark ferdig. Utfordringene sto i kø, men KMV hadde noe av den etterspurte kompetanse. Høsten 1958 meldte Harstad Tidende at Kaarbøs Mek. Verksted skulle levere fem store oljetanker til Finnmark. To av de største tankene skulle til Elvenes ved Kirkenes. To like store tanker skulle til Indrefjord i det som den gang var Sørøysund kommune, og som ble innlemmet i Hammerfest i 1992. Den femte, litt mindre tanken skulle til Billefjord i Porsanger.

Tidsvitner

Gjennom samtaler med Jann Sørensen (1927-2011) har vi fått flere innspill til lokalhistoriske framstillinger om og fra miljøet rundt «storverkstedet». Jann var sveiser på KMV i mange år før helsa avgjorde at han måtte skifte beite. Den kompetansen han hadde fra sveiseyrket fikk han da brukt i det som gikk under betegnelsen verktøybua fram til han gikk av med pensjon. Til denne historien har det i tillegg vært nyttig å prate med Mikal Olafsen og Harald Sverre Olsen.

Kirkenes

Seinhøsten 1958 var et arbeidslag bestående av Harald Sverre Olsen, Jann Sørensen og Halvar Nergaard plukket ut til å reise en tre hundre tonns og en to hundre tonns oljetank på Elvenes ved Kirkenes. Platene til tankene var da tilskåret og valset ferdig etter malene som karene på mal-loftet hadde utarbeidet. Platene, sveiseapparatene og en skjærebrenner + annet nødvendig verktøy ble lastet om bord i ei frakteskute som noen dager i forveien gikk nordover. Arbeidskarene reiste imidlertid mer standsmessig, med sjøfly. De ble innkvartert på et gjestehus hvor de også fikk full kost. Det ble et slit med å få platene og verktøyet opp til det oppbygde platået et stykke opp fra sjøen. På grunn av for dårlig spenning på strømmen ble arbeidet avbrutt etter en tid. De så at om de skulle bruke de smådimensjonerte sveisepinnene som spenningen tålte, ville det ta alt for lang tid å bli ferdig, og det ble da ikke anledning til å fullføre arbeidet før ut på ettervinteren / våren 1959.

Indre Billefjord / Indrefjord

Dagfin Hansen, Sverre Knutsen og Mikal Olafsen reise først til Porsanger. De satte seg på Nord-Norgebussen som tok dem helt fram til Indre Billefjord. Her var verktøy og deler til tanken på hundre kubikk lagret på ei kai. Det var laget et anlegg for tanken et stykke ovenfor kaia, også her ble det òg et slit å få arbeidet i gang, for de platene som skulle danne bunnplata i tanken lå underst i «bunken» av stålplater. I løpet av de første 14 dager ble Hansen sjuk og måtte reise heim. Da kom Per Tømmerås og overtok den delen av arbeidet som Hansen hadde hatt. Når tanken var ferdig her fikk de seg skyss til Indrefjord ved Hammerfest. Her ble de innkvartert i et privathus, hvor de også fikk kost. Disse tankene ble og plassert et stykke opp fra kaia, slik at innholdet ikke skulle trenge ekstra energi for å fylle bunkerstankene på tankbilene og fartøyene som tankene skulle betjene. Arbeidslaget brukte om lag tre måneder på jobbene i Hammerfest og Billefjord. Heimturen gjorde de unna med Hurtigruta.

Sveiserne Jann Sørensen og Harald Sverre Olsen har fått opp første legget på en av oljetankene
Foto: Ukjent (1950-åra).

Montering av oljetanker

Sveiserne fra Kaarbøverkstedet var godt vante med å håndtere stålplater. De hadde alle vært med både på reparasjonsarbeid og bygging av skip. Her ble imidlertid teknikken noe annerledes. På verftet i Harstad hadde man jo kraner til å hjelpe seg med for å løfte platene opp slik at de kunne bli sveist fast til spantene. Nå måtte man finne en ny måte å arbeide på. Platene til bunnen i tanken ble lagt og første platehøyde ble så reist og sveist fast i bunnen. De neste platene ble så nestet fast i første høyde før de ble sveist sammen i endeskøytene. Deretter ble hele runden jekket opp slik at neste høyde kunne festes til 1. og 3. høyde. Slik fortsatte man til tankens høyde var nådd. I Kirkenes ble platene som skulle danne taket på tanken løftet opp med taljer og annet utstyr og lagt ut på de avstiverne som var sveist fast til sideveggen i tanken, etter at to høgder var bygd. Karene i Billefjord/Hammerfest brukte en annen metode. Her la de takplatene på første platehøyde og jekket så hele ringen med taket oppover og bygde seg deretter ring for ring oppover.

Slit

Gjennom den informasjonen som er innhentet var monteringen av tankanleggene i Indrefjord ekstra slitsomme. På grunn av terrengets formasjoner var det ikke mulig å legge avløpsledningen i bakken. Her ble det derfor bygd stativer for å legge / henge rørledningene i ned mot kaia. De lange og derfor tunge rørene måtte så løftes med handmakt. Mikal Olafsen forteller at dette klarte de ved at den råsterke Sverre Knutsen løftet i en ende mens Tømmerås og Olafsen løfta i andre enden. «Arbeidet ga god trening», var et omkved man brukte.

Kilder

  • Kåre Kristensen. Tidsvitne fra Elvenes i Sør-Varanger.
  • Arne Myrseth. Leder Hammerfest historielag.
  • Trygve Nilsen. Russenes i Porsanger
  • Mikal Olafsen – KMV-veteran.
  • Harald Sverre Olsen– KMV-veteran.
  • Anny Sørensen.
  • Harstad Tidende 11. sept. 1958.