Skribenter
95 749
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oltedal kraftverk.jpg|Den eldste bygningen fra 1909, tegnet av stadskonduktør (bygningssjef i Stavanger) Michael Eckhoff.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1925}} | {{thumb|Oltedal kraftverk.jpg|Den eldste bygningen fra 1909, tegnet av stadskonduktør (bygningssjef i Stavanger) Michael Eckhoff.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1925}} | ||
'''[[Oltedal kraftverk]]''' er et kraftverk i [[Oltedalselva]] i [[Gjesdal kommune]] som ble satt i drift i 1909. Det er listeført som [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon|kulturminne i norsk kraftproduksjon]]. Kraftverket er et eksempel på den kommunale kraftutbyggingen, og ble overført fra [[Stavanger kommune]] til Lyse Kraft i 1991. | '''[[Oltedal kraftverk]]''' er et kraftverk i [[Oltedalselva]] i [[Gjesdal kommune]] som ble satt i drift i 1909. Det er listeført som [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon|kulturminne i norsk kraftproduksjon]]. Kraftverket er et eksempel på den kommunale kraftutbyggingen, og ble overført fra [[Stavanger kommune]] til Lyse Kraft i desember 1991. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
=== Den gamle stasjonen === | === Den gamle stasjonen === | ||
{{thumb|Oltesvik første kraftverk.jpg|Det provisoriske kraftverket i Oltesvik (1916–1935).|Joakim M.J. Wik/NVE/1934}} | {{thumb|Oltesvik første kraftverk.jpg|Det provisoriske kraftverket i Oltesvik (1916–1935).|Joakim M.J. Wik/NVE/1934}} | ||
Bygningen er plassert i dagen og ble tegnet av stadskonduktør (bygningssjef i Stavanger) Michael Eckhoff. I 1909 var to aggregater med en ytelse på til sammen 3 MW driftsklare. I 1911 og 1914 ble ytterligere to aggregater satt i drift, og som de to første ble også disse to levert av Kværner og NEBB. | Bygningen er plassert i dagen og ble tegnet av stadskonduktør (bygningssjef i Stavanger) Michael Eckhoff. I 1909 var to aggregater med en ytelse på til sammen 3 MW driftsklare. I 1911 og 1914 ble ytterligere to aggregater satt i drift, og som de to første ble også disse to levert av Kværner og NEBB. Stasjonen fikk da en ytelse på 6,4 MW. | ||
I år med særlig tørt vær, særlig en langvarig tørste høsten 1915 viste det seg at det da var for lite vann i vassdraget til å holde hele kraftverket i drift. For å kunne utnytte vannet bedre i et ekstra fall, ble det i 1916 bygget et provisorisk kraftverk i Oltesvik nederst i vassdaget, utstyrt med ett av aggregatene i Oltedal som ble flyttet dit. Den første perioden bl det benyttet en vannrenne i tre, med i 1926/1927 ble det sprengt ut en tunnel i fjellet, også i påbente av den større og permanent utbygging. Dette provisoriske kraftverket var i ordinær drift fram til 1935 da det større [[Oltesvik kraftverk]] ble bygget like ved og nyttet samme vannfall. Dette er fortsatt i drift, mens det provisoriske ble stående som reserve til det brant i 1944. | I år med særlig tørt vær, særlig en langvarig tørste høsten 1915 viste det seg at det da var for lite vann i vassdraget til å holde hele kraftverket i drift. For å kunne utnytte vannet bedre i et ekstra fall, ble det i 1916 bygget et provisorisk kraftverk i Oltesvik nederst i vassdaget, utstyrt med ett av aggregatene i Oltedal som ble flyttet dit. Den første perioden bl det benyttet en vannrenne i tre, med i 1926/1927 ble det sprengt ut en tunnel i fjellet, også i påbente av den større og permanent utbygging. Dette provisoriske kraftverket var i ordinær drift fram til 1935 da det større [[Oltesvik kraftverk]] ble bygget like ved og nyttet samme vannfall. Dette er fortsatt i drift, mens det provisoriske ble stående som reserve til det brant i 1944. | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Allerede i 1917 ble det satt inn et nytt og større aggregat i Oltedal kraftverk. Behovet for stadig mer kraft til Stavangerregionen førte til bygging av flere kraftverk. Da måtte også spenningen på overføringslinjene og i Oltedal økes til 50 kV. Dette ble gjennomført i 1921. | Allerede i 1917 ble det satt inn et nytt og større aggregat i Oltedal kraftverk. Behovet for stadig mer kraft til Stavangerregionen førte til bygging av flere kraftverk. Da måtte også spenningen på overføringslinjene og i Oltedal økes til 50 kV. Dette ble gjennomført i 1921. | ||
Under krigshandlingene i 1940 ble turbinene i Oltedal kraftverk sprengt, men fire nye horisontale [[ | Under krigshandlingene i 1940 ble turbinene i Oltedal kraftverk sprengt, men fire nye horisontale [[francisturbin]]er ble levert fra Kværner og driften var i gang igjen innen utgangen av året. | ||
Turbinene fra 1940 og de originale aggregatene er bevarte slik de var da de ble tatt ut av bruk. Maskinhallen med maskiner er pusset opp og fargemissig tilbakeført til de opprinnelige fargene. Koblingsanlegget står som opprinnelig, mens skallet er delvis tatt av én turbin og én generator for demonstrasjonshensyn. Kontrollrommet har fått vinduer mot maskinsalen, men var opprinnelig åpent. Kontrolltavla er fra 1950/1960-tallet. | |||
=== Den nye stasjonen fra 1994 === | === Den nye stasjonen fra 1994 === | ||
I 1994 var det oppført en ny kraftstasjon ved siden av den gamle, også den nye stasjonen var plassert i dagen. Den gamle stasjonen gikk ut av bruk og den nye hadde en 30 % større ytelse på 9 MW. Økningen skyldes skyldes større installasjon, mindre falltap og høyere virkingsgrad. Den nye kraftstasjonen har ett aggregat, med horisontal oppstilling og francisturbin på 9 MW som er levert av Kværner. Generatoren på 10 MVA er levert av [[ABB Norge]], som er en fusjon av de store norske aktørene [[NEBB]], [[Elektrisk Bureau]], [[Asea Per Kure]] og [[National Industri]]. | |||
== Kulturminne == | == Kulturminne == | ||
{{Utdypende artikkel|Kulturminner i norsk kraftproduksjon}} | {{Utdypende artikkel|Kulturminner i norsk kraftproduksjon}} | ||
Kraftverket er tatt med i kulturminneprogrammet som representativ for utbyggingen ved starten av 1900-tallet med magasin, tunnel og rør fram til kraftstasjonen i dagen. Maskinhallen er typisk for en mellomstor kraftstasjon fra denne perioden. Oltedal kraftverk viser at arkitektur og byggeskikk også var viktig for de noe mindre kraftanleggene. Kraftstasjonen representerer den kommunale utbyggingen og viser dermed elektrisitetsforsynings lokale betydning. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||