Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 148
redigeringer
(Satt inn bilde) |
m (flytter bilde pga luft i artikkelen) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Oluf Rygh.jpg|Oluf Rygh - en bauta i norsk gårdsnavnshistorie.|[[Ludvig Forbech]]}} | {{thumb høyre|Oluf Rygh.jpg|Oluf Rygh - en bauta i norsk gårdsnavnshistorie.|[[Ludvig Forbech]]}} | ||
'''Oluf Rygh''' (født [[1833]] i [[Verdal]], død under feltarbeid i [[Telemark]] i [[1899]]) var [[arkeolog]], [[toponymi|stedsnavngransker]] og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerene av fagene [[arkeologi]] og stedsnavngranskning i Norge.<ref>[[Botolv Helleland]]: ''Ei norsk landnåmabok'' Kronikk i Aftenposten 07.09.1984</ref> | '''Oluf Rygh''' (født [[1833]] i [[Verdal]], død under feltarbeid i [[Telemark]] i [[1899]]) var [[arkeolog]], [[toponymi|stedsnavngransker]] og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerene av fagene [[arkeologi]] og stedsnavngranskning i Norge.<ref>[[Botolv Helleland]]: ''Ei norsk landnåmabok'' Kronikk i Aftenposten 07.09.1984</ref> | ||
Linje 11: | Linje 9: | ||
== [[Norske Gaardnavne]] == | == [[Norske Gaardnavne]] == | ||
{{thumb høyre| Oluf Rygh gravminne.jpg| Oluf Rygh er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | |||
I 1863 besluttet Stortinget at det skulle utarbeides en ny [[matrikkel]] for eiendommer i Norge. I forbindelse med trykkingen av matrikkelen, ble det foreslått at navneformene på gårdene skulle normaliseres. I 1878 ble Oluf Rygh oppnevnt som formann av navnekommisjonen som skulle foreslå ny navneform sammen med [[Sophus Bugge]] og [[Johan Fritzner]]. Under [[Dansketiden]] hadde skrivemåten av gårdene blitt fordansket, med en skrivemåte som var svært ulik lokal uttale. Ryghs gikk i gang med dette store arbeidet ved å lete opp navneformen i historiske kilder som sagaer, diplomer, jordebøker, skattemanntal og en rekke kilder fra 15-1600 tallet. Dessuten samlet han inn samtidens lokale muntlige uttale av stedsnavnene. Innsamlingen ble sluttført i 1886, men Rygh fortsatte bearbeidelsen av materiale for trykking. Rygh samlet inn 50 000 gårdsnavn og 20 000 bruksnavn. | I 1863 besluttet Stortinget at det skulle utarbeides en ny [[matrikkel]] for eiendommer i Norge. I forbindelse med trykkingen av matrikkelen, ble det foreslått at navneformene på gårdene skulle normaliseres. I 1878 ble Oluf Rygh oppnevnt som formann av navnekommisjonen som skulle foreslå ny navneform sammen med [[Sophus Bugge]] og [[Johan Fritzner]]. Under [[Dansketiden]] hadde skrivemåten av gårdene blitt fordansket, med en skrivemåte som var svært ulik lokal uttale. Ryghs gikk i gang med dette store arbeidet ved å lete opp navneformen i historiske kilder som sagaer, diplomer, jordebøker, skattemanntal og en rekke kilder fra 15-1600 tallet. Dessuten samlet han inn samtidens lokale muntlige uttale av stedsnavnene. Innsamlingen ble sluttført i 1886, men Rygh fortsatte bearbeidelsen av materiale for trykking. Rygh samlet inn 50 000 gårdsnavn og 20 000 bruksnavn. | ||