322 597
redigeringer
Oluf Rygh: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
hbr
m (Oluf Rygh var bror av finansminister, Kristiania-ordfører og banksjef Evald Rygh (1842-1913).) |
m (hbr) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Oluf Rygh.jpg|Oluf Rygh - en bauta i norsk gårdsnavnshistorie.|[[Ludvig Forbech]]}} | |||
'''Oluf Rygh''' (født [[1833]] i [[Verdal]], død under feltarbeid i [[Telemark]] i [[1899]]) var [[arkeolog]], [[toponymi|stedsnavngransker]] og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerene av fagene [[arkeologi]] og stedsnavngranskning i Norge.<ref>[[Botolv Helleland]]: ''Ei norsk landnåmabok'' Kronikk i Aftenposten 07.09.1984</ref> | '''Oluf Rygh''' (født [[1833]] i [[Verdal]], død under feltarbeid i [[Telemark]] i [[1899]]) var [[arkeolog]], [[toponymi|stedsnavngransker]] og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerene av fagene [[arkeologi]] og stedsnavngranskning i Norge.<ref>[[Botolv Helleland]]: ''Ei norsk landnåmabok'' Kronikk i Aftenposten 07.09.1984</ref> | ||
Rygh var professor i [[historie]] ved [[Universitetet i Oslo]] mellom [[1866]] og [[1875]]. Han var bestyrer av [[Oldsaksamlingen]] fra [[1862]] og professor i nordisk arkeologi fra [[1875]] – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han deltok i utgravningen av [[Tuneskipet]] i [[1867]]. Hans verk ''Norske Oldsaker'' fra [[1885]] er kjent for sine detaljerte [[tresnitt]] og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur | Rygh var professor i [[historie]] ved [[Universitetet i Oslo]] mellom [[1866]] og [[1875]]. Han var bestyrer av [[Oldsaksamlingen]] fra [[1862]] og professor i nordisk arkeologi fra [[1875]] – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han deltok i utgravningen av [[Tuneskipet]] i [[1867]]. Hans verk ''Norske Oldsaker'' fra [[1885]] er kjent for sine detaljerte [[tresnitt]] og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur. | ||
== [[Norske Gaardnavne]] == | Oluf Rygh var bror av finansminister, Kristiania-ordfører og banksjef [[Evald Rygh]] (1842-1913), som han fra 1884 delte hus med i en nyoppført byvilla i [[Eilert Sundts gate (Oslo)|Eilert Sundts gate]] 33 i Kristiania. | ||
Oluf Rygh er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.</onlyinclude> | |||
== ''[[Norske Gaardnavne]]'' == | |||
{{thumb høyre| Oluf Rygh gravminne.jpg| Oluf Rygh er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | |||
I 1863 besluttet Stortinget at det skulle utarbeides en ny [[matrikkel]] for eiendommer i Norge. I forbindelse med trykkingen av matrikkelen, ble det foreslått at navneformene på gårdene skulle normaliseres. I 1878 ble Oluf Rygh oppnevnt som formann av navnekommisjonen som skulle foreslå ny navneform sammen med [[Sophus Bugge]] og [[Johan Fritzner]]. Under [[Dansketiden]] hadde skrivemåten av gårdene blitt fordansket, med en skrivemåte som var svært ulik lokal uttale. Ryghs gikk i gang med dette store arbeidet ved å lete opp navneformen i historiske kilder som sagaer, diplomer, jordebøker, skattemanntal og en rekke kilder fra 15-1600 tallet. Dessuten samlet han inn samtidens lokale muntlige uttale av stedsnavnene. Innsamlingen ble sluttført i 1886, men Rygh fortsatte bearbeidelsen av materiale for trykking. Rygh samlet inn 50 000 gårdsnavn og 20 000 bruksnavn. | I 1863 besluttet Stortinget at det skulle utarbeides en ny [[matrikkel]] for eiendommer i Norge. I forbindelse med trykkingen av matrikkelen, ble det foreslått at navneformene på gårdene skulle normaliseres. I 1878 ble Oluf Rygh oppnevnt som formann av navnekommisjonen som skulle foreslå ny navneform sammen med [[Sophus Bugge]] og [[Johan Fritzner]]. Under [[Dansketiden]] hadde skrivemåten av gårdene blitt fordansket, med en skrivemåte som var svært ulik lokal uttale. Ryghs gikk i gang med dette store arbeidet ved å lete opp navneformen i historiske kilder som sagaer, diplomer, jordebøker, skattemanntal og en rekke kilder fra 15-1600 tallet. Dessuten samlet han inn samtidens lokale muntlige uttale av stedsnavnene. Innsamlingen ble sluttført i 1886, men Rygh fortsatte bearbeidelsen av materiale for trykking. Rygh samlet inn 50 000 gårdsnavn og 20 000 bruksnavn. | ||
| Linje 18: | Linje 24: | ||
<references /> | <references /> | ||
== Eksterne | == Eksterne lenker== | ||
* [http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Søk i O. Rygh: Norske Gaardnavne] | * [http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Søk i O. Rygh: Norske Gaardnavne] | ||
* {{hbr1-1|pf01052055045451|Oluf Rygh}}. | |||
{{wikipedia|no}} | {{wikipedia|no}} | ||
| Linje 26: | Linje 33: | ||
[[Kategori:Arkeologer]] | [[Kategori:Arkeologer]] | ||
[[Kategori:Språkforskere]] | [[Kategori:Språkforskere]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Verdal kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1833]] | [[Kategori:Fødsler i 1833]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1899]] | [[Kategori:Dødsfall i 1899]] | ||
[[Kategori:Historikere]] | |||
[[Kategori:Professorer]] | |||
[[Kategori:F1]] | |||