Oluf Rygh: Forskjell mellom sideversjoner

'''Oluf Rygh''' (født [[1833]] i [[Verdal]], død under feltarbeid i [[Telemark]] i [[1899]]) var [[arkeolog]], [[toponymi|stedsnavngransker]] og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerene av fagene [[arkeologi]] og stedsnavngranskning i Norge.<ref>[[Botolv Helleland]]: ''Ei norsk landnåmabok'' Kronikk i Aftenposten 07.09.1984</ref>   

Oluf Rygh var bror av finansminister, Kristiania-ordfører og banksjef [[Evald Rygh]] (1842-1913), som han fra 1884 delte hus med i en nyoppført byvilla i [[Eilert Sundts gate (Oslo)|Eilert Sundts gate]] 33 i Kristiania.

{{thumb høyre| Oluf Rygh gravminne.jpg| Oluf Rygh er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}

I 1863 besluttet Stortinget at det skulle utarbeides en ny [[matrikkel]] for eiendommer i Norge. I forbindelse med trykkingen av matrikkelen, ble det foreslått at navneformene på gårdene skulle normaliseres. I 1878 ble Oluf Rygh oppnevnt som formann av navnekommisjonen som skulle foreslå ny navneform sammen med [[Sophus Bugge]] og [[Johan Fritzner]]. Under [[Dansketiden]] hadde skrivemåten av gårdene blitt fordansket, med en skrivemåte som var svært ulik lokal uttale. Ryghs gikk i gang med dette store arbeidet ved å lete opp navneformen i historiske kilder som sagaer, diplomer, jordebøker, skattemanntal og en rekke kilder fra 15-1600 tallet. Dessuten samlet han inn samtidens lokale muntlige uttale av stedsnavnene. Innsamlingen ble sluttført i 1886, men Rygh fortsatte bearbeidelsen av materiale for trykking. Rygh samlet inn 50&nbsp;000 gårdsnavn og 20&nbsp;000 bruksnavn.  

<references />  

* [http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Søk i O. Rygh: Norske Gaardnavne]

{{wikipedia|no}}

[[Kategori:Historikere]]

[[Kategori:Professorer]]