Onsøy sangforening: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(En del små presiseringer)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Onsøy sangforening]]''' var et blandakor som ble stiftet som Den kristelige ungdomsforenings sangkor i 1893. Koret hadde da allerede i flere år vært en del av [[Onsø ungdomsforening|Onsø Ungdomsforening]], som ble stiftet i 1888. Koret ble nedlagt i 1908  
'''[[Onsøy sangforening]]''' var et blandakor som ble stiftet som Den kristelige ungdomsforenings sangkor i 1893. Koret hadde da allerede i flere år vært en del av [[Onsø ungdomsforening|Onsø Ungdomsforening]], som ble stiftet i 1888. Koret ble nedlagt i 1908  


Fra stiftelsen og fram til 1906 var organist [[Paul Nilsen Kolberg]] leder for koret. I noen år fungerte koret som kirkekor.<ref>Anna Lindhjem: Norges orgler og organister fram til 1914. s. 112</ref> Da [[Smålenenes sangforbund]] ble stiftet 12. august 1900, ble Onsøy sangforening, som var et av de kor initiativtagerne særlig ville ha med, tilsluttet.<ref>Sangerposten : organ for sangere og sangforeninger. 1919 Vol. 10, side 61</ref>: «Indbydelse blev udsendt til de mest kjente kor hørende ind under "avholds, godtemplars og ynglingeforeningen"». Koret var det første blandede koret som deltok på forbundets sangerstevner med Kolberg som dirigent. Fram til 1905 deltok koret årlig på sangstevnevner. Det er funnet avisoppslag fra korets deltagelse i sangerstevnene i Arbeidersamfundets lokale i [[Halden]] 12. august 1900,<ref>Avisa Halden 10. august 1900.</ref> Stevnet i [[Fredrikstad]] 8. juni 1902.<ref>Moss Tilskuer 15. mau 1902</ref> og stevnet i [[Sarpsborg]] 4. juni 1905 <ref>Sarpen 27. mai 1905</ref>. Å dømme etter forbundets festskrift var det et godt kor: «Det sang høitid og skjønhet inn i sinnene hos sine tilhørere i og utenfor ungdomsforeningen og efterlot sig et inntrykkk som de ferreste glemmer».<ref>Smålenenes sangforening: s. [111]</ref>   
Fra stiftelsen og fram til 1906 var organist [[Paul Nilsen Kolberg]] leder for koret. I noen år fungerte koret som kirkekor.<ref>Anna Lindhjem: Norges orgler og organister fram til 1914. s. 112</ref> Da [[Smålenenes sangerforbund]] ble stiftet 12. august 1900, ble Onsøy sangforening, som var et av de kor initiativtagerne særlig ville ha med, tilsluttet.<ref>Sangerposten : organ for sangere og sangforeninger. 1919 Vol. 10, side 61</ref>: «Indbydelse blev udsendt til de mest kjente kor hørende ind under "avholds, godtemplars og ynglingeforeningen"». Koret var det første blandede koret som deltok på forbundets sangerstevner med Kolberg som dirigent. Fram til 1905 deltok koret årlig på sangstevnevner. Det er funnet avisoppslag fra korets deltagelse i sangerstevnene i Arbeidersamfundets lokale i [[Halden]] 12. august 1900,<ref>Avisa Halden 10. august 1900.</ref> Stevnet i [[Fredrikstad]] 8. juni 1902.<ref>Moss Tilskuer 15. mau 1902</ref> og stevnet i [[Sarpsborg]] 4. juni 1905 <ref>Sarpen 27. mai 1905</ref>. Å dømme etter forbundets festskrift var det et godt kor: «Det sang høitid og skjønhet inn i sinnene hos sine tilhørere i og utenfor ungdomsforeningen og efterlot sig et inntrykkk som de ferreste glemmer».<ref>Smålenenes sangforening: s. [111]</ref>   


Det var godt samhold i koret. I løpet av noen år var det hele 5 par (eller halvparten av medlemmene) som inngikk ekteskap med hverandre. Paul Kolbergs sønn, Nils, fortalte at han som gutt var tilstede i Onsøy kirke ved Jørgine Borge og Hans Jørgen Eks vielse. Da sang sangforeningen fra orgelgalleriet Grundtvigs salme «Det er så yndigt at følges ad» til Weyses vakre melodi, mens brudeparet, som alt hadde vendt seg for å gå ut av kirken, stod og lyttet, sammen med hele følget. Brudeparet var nok ett av de fem par som fant hverandre i sangkoret.
Det var godt samhold i koret. I løpet av noen år var det hele 5 par (eller halvparten av medlemmene) som inngikk ekteskap med hverandre. Paul Kolbergs sønn, Nils, fortalte at han som gutt var tilstede i Onsøy kirke ved Jørgine Borge og Hans Jørgen Eks vielse. Da sang sangforeningen fra orgelgalleriet Grundtvigs salme «Det er så yndigt at følges ad» til Weyses vakre melodi, mens brudeparet, som alt hadde vendt seg for å gå ut av kirken, stod og lyttet, sammen med hele følget. Brudeparet var nok ett av de fem par som fant hverandre i sangkoret.
Skribenter
53 311

redigeringer