Onsøy sangforening

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Paul Nilsen Kolberg var Onsøy sangforenings dirigent fra 1893 til 1906.

Onsøy sangforening, i Onsøy i Østfold, var et blandakor som ble stiftet som Den kristelige ungdomsforenings sangkor i 1893. Koret hadde da allerede i flere år vært en del av Onsø Ungdomsforening, som ble stiftet i 1888. Koret ble nedlagt i 1908.

Fra stiftelsen og fram til 1906 var organist Paul Nilsen Kolberg leder for koret. I noen år fungerte koret som kirkekor.[1] Da Smålenenes sangerforbund ble stiftet 12. august 1900, ble Onsøy sangforening, som var et av de kor initiativtagerne særlig ville ha med, tilsluttet.[2]: «Indbydelse blev udsendt til de mest kjente kor hørende ind under "avholds, godtemplars og ynglingeforeningen"». Koret var det første blandede koret som deltok på forbundets sangerstevner med Kolberg som dirigent.

Onsøy sangforenings første sangerstevne var i Halden - hvor de opptrådte med Wendelborgs «Norge, Norge» og «Jeg har baaret Lærkens Vinger».

Fram til 1905 deltok koret årlig på sangstevnevner. Det er funnet avisoppslag fra korets deltagelse i sangerstevnene i Arbeidersamfundets lokale i Halden 12. august 1900,[3] stevnet i Fredrikstad 8. juni 1902,[4] og stevnet i Sarpsborg 4. juni 1905 [5]. Å dømme etter forbundets festskrift var det et godt kor: «Det sang høitid og skjønhet inn i sinnene hos sine tilhørere i og utenfor ungdomsforeningen og efterlot sig et inntrykkk som de ferreste glemmer».[6]

Det var godt samhold i koret. I løpet av noen år var det hele 5 par (eller halvparten av medlemmene) som inngikk ekteskap med hverandre. Paul Kolbergs sønn, Nils, fortalte at han som gutt var tilstede i Onsøy kirke ved Jørgine Borge og Hans Jørgen Eks vielse. Da sang sangforeningen fra orgelgalleriet Grundtvigs salme «Det er så yndigt at følges ad» til Weyses vakre melodi, mens brudeparet, som alt hadde vendt seg for å gå ut av kirken, stod og lyttet, sammen med hele følget. Brudeparet var nok ett av de fem par som fant hverandre i sangkoret.

Det var sannsynligvis forvalter Magelsen på Elingaard som først gikk i gang med sangforeningsvirksomhet i Onsøy, men Jens Borgersen, bedre kjent som Jens Nordenga, overtok etter kort tid.

Fotnoter

  1. Anna Lindhjem: Norges orgler og organister fram til 1914. s. 112
  2. Sangerposten : organ for sangere og sangforeninger. 1919 Vol. 10, side 61
  3. Avisa Halden 10. august 1900.
  4. Moss Tilskuer 15. mai 1902
  5. Sarpen 27. mai 1905
  6. Smålenenes sangforening: s. [111]

Kilder og litteratur