Onsøy sangforening
Onsøy sangforening var et blandakor som ble stiftet som Den kristelige ungdomsforenings sangkor i 1893. Koret hadde da allerede i flere år vært en del av Onsø Ungdomsforening, som ble stiftet i 1888. Koret ble nedlagt i 1908
Fra stiftelsen og fram til 1906 var organist Paul Nilsen Kolberg leder for koret. Da Smålenenes sangforbund ble stiftet rundt århundreskiftet, ble Onsøy sangforening tilsluttet. Koret var det første blandede koret som deltok på forbundets sangerstevner med Kolberg som dirigent. Fram til 1905 deltok koret årlig på sangstevnevner. Å dømme etter forbundets festskrift var det et godt kor: «Det sang høitid og skjønhet inn i sinnene hos sine tilhørere i og utenfor ungdomsforeningen og efterlot sig et inntrykkk som de ferreste glemmer».[1]
Det var godt samhold i koret. I løpet av noen år var det hele 5 par (eller halvparten av medlemmene) som inngikk ekteskap med hverandre. Paul Kolbergs sønn, Nils, fortalte at han som gutt var tilstede i Onsøy kirke ved Jørgine Borge og Hans Jørgen Eks vielse. Da sang sangforeningen fra orgelgalleriet Grundtvigs salme «Det er så yndigt at følges ad» til Weyses vakre melodi, mens brudeparet, som alt hadde vendt seg for å gå ut av kirken, stod og lyttet, sammen med hele følget. Brudeparet var nok ett av de fem par som fant hverandre i sangkoret.
Det var sannsynligvis forvalter Magelsen på Elingaard som først gikk i gang med sangforeningsvirksomhet i Onsøy, men Jens Borgersen, bedre kjent som Jens Nordenga, overtok etter kort tid.
Fotnoter
- ↑ Smålenenes sangforening: s. [111]
Kilder og litteratur
- Norrvall, Margrethe [og Nils Kolberg]: En gårdbruker og organist i Onsøy for 100 år siden. I: Varden. Vol. 23. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Smålenenes sangerforbund. Utg. [Forbundet]. 1924. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Øy, Nils E.. Onsøy leksikon. Utg. Møklegård. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket.