Skribenter
95 523
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
| bnr = 1 | | bnr = 1 | ||
| folketellinger= | | folketellinger= | ||
| areal = | | areal = 1947: 600 dekar skog og 120 dekar innmark | ||
| bruk = Tre husmannsplasser. | | bruk = Tre husmannsplasser. | ||
| type = [[Matrikkelgård]] | | type = [[Matrikkelgård]] | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
{{thumb|Oslo Oppsalveien 20 141025.jpg|Bygningene i 2014|Leif-Harald Ruud |2014}} | |||
'''[[Oppsal (gård i Oslo)|Oppsal]]''' er en gård i Oslo, med tun i [[Oppsalveien (Oslo)|Oppsalveien]] 20–22. Gården har gitt navn til strøket som i hovedsak ligger på gårdens tidligere grunn. Gårdsnavnet kommer fra [[norrønt]] ''Uppsalir'', «gården som ligger høyt». Tunet er bevart. | '''[[Oppsal (gård i Oslo)|Oppsal]]''' er en gård i Oslo, med tun i [[Oppsalveien (Oslo)|Oppsalveien]] 20–22. Gården har gitt navn til strøket som i hovedsak ligger på gårdens tidligere grunn. Gårdsnavnet kommer fra [[norrønt]] ''Uppsalir'', «gården som ligger høyt». Tunet er bevart. | ||
| Linje 28: | Linje 29: | ||
Oppsal ble da først, i 1659 pantsatt av kong [[Christian III]] til [[assessor]] [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knut Frandsen]] for 12. juni 1663 overdratt med kgl. skjøte, slik Frandsen sikret seg en lang rekke med gårder i Aker, blant dem i nærheten overtok han både [[Abildsø (gård)|Abildsø]] og [[Skøyen (Oslo gnr 144)|Skøyen]]. | Oppsal ble da først, i 1659 pantsatt av kong [[Christian III]] til [[assessor]] [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knut Frandsen]] for 12. juni 1663 overdratt med kgl. skjøte, slik Frandsen sikret seg en lang rekke med gårder i Aker, blant dem i nærheten overtok han både [[Abildsø (gård)|Abildsø]] og [[Skøyen (Oslo gnr 144)|Skøyen]]. | ||
I husmannstellingen i 1771 hadde Oppsal tre husmannsplasser: [[Vassengen under Oppsal|Vassengen]], [[Jørgensløkken under Oppsal|Jørgensløkken]] og [[Dølerud under Oppsal|Dølerud]]. | I husmannstellingen i 1771 hadde Oppsal tre husmannsplasser: [[Vassengen under Oppsal|Vassengen]], [[Jørgensløkken under Oppsal|Jørgensløkken]] og [[Dølerud under Oppsal|Dølerud]]. Jørgensløkken ble utskilt som eget bruk i 1823. | ||
Gårdens jordvei gikk helt ned til [[Østensjøvannet]] i vest, og gården hadde rett til å [[Isskjæring|skjære is]] i Østensjøvannet og rett til fiske, ha brygge og båt på vannet. Østover strakte gården seg inn i skogsområdene i [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], deler av disse ble kjøpt av [[Thomas Johannessen Heftye]] etter 1856. | Gårdens jordvei gikk helt ned til [[Østensjøvannet]] i vest, og gården hadde rett til å [[Isskjæring|skjære is]] i Østensjøvannet og rett til fiske, ha brygge og båt på vannet. Østover strakte gården seg inn i skogsområdene i [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], deler av disse ble kjøpt av [[Thomas Johannessen Heftye]] etter 1856. | ||
I skogområdene i Østmarka hadde gården også beiterett med seterdrift. Oppsalseter (Oppsalvangen) var [[seter]] for Oppsal og lå vest for [[Mariholtet]]. Beiterettighetene kan ha gått helt øst til [[Elvåga]]. Setervangen kan ha blitt ryddet så tidlig som på 1600-tallet, og var i drift utover på 1700-tallet, men det er ikke kjent når setringen her opphørte, men setra er inntegnet på et kart fra 1737. | I skogområdene i Østmarka hadde gården også beiterett med seterdrift. Oppsalseter (Oppsalvangen) var [[seter]] for Oppsal og lå vest for [[Mariholtet]]. Beiterettighetene kan ha gått helt øst til [[Elvåga]]. Setervangen kan ha blitt ryddet så tidlig som på 1600-tallet, og var i drift utover på 1700-tallet, men det er ikke kjent når setringen her opphørte, men setra er inntegnet på et kart fra 1737. | ||
I mellomkrigstiden ble det drevet landhandel fra deler av våningshuset. | |||
Da [[Akersbanerne|A/S Akersbanerne]] åpnet [[Østensjøbanen|trikken til Oppsal]] 10. januar 1926 delte trikkelinjen og den tilhørende vendesløyfa jordveien øst for gården. Dette ble ytterligere delt opp da [[Haakon Tveters vei]] ble fullført i 1933. | Da [[Akersbanerne|A/S Akersbanerne]] åpnet [[Østensjøbanen|trikken til Oppsal]] 10. januar 1926 delte trikkelinjen og den tilhørende vendesløyfa jordveien øst for gården. Dette ble ytterligere delt opp da [[Haakon Tveters vei]] ble fullført i 1933. | ||
Under [[andre verdenskrig]] ble alle driftsbygningene rekvirert av [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]] hvor de videreførte og utvidet gårdens virksomhet med svineoppdrett, blant annet med hjelp av russiske krigsfanger fra [[Etterstadleiren]]. | Under [[andre verdenskrig]] ble alle driftsbygningene i 1942 rekvirert av [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]] hvor de videreførte og utvidet gårdens virksomhet med svineoppdrett, blant annet med hjelp av ti russiske krigsfanger fra [[Etterstadleiren]] som daglig ble fraktet med en egen del av vognen på trikken mellom [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] og Oppsal. | ||
Gården var i privat eie fram til den ble eksproprierte av [[Oslo kommune]] i 1947 for utbygging av jordveien. Eiendommen utgjorde da 600 [[dekar]] skog og 120 [[dekar]] innmark. Denne drabantbyutbyggingen startet i 1952/1953, og de første innflytningene foregikk i 1954. | |||
Den siste gårdsdriften opphørte fullstendig i 1965, da hadde det bare blitt drevet med høner og kalkuner, etter at storfe tok slutt rundt 1955 og svinedriften mot slutten av 1950-tallet. | |||
Den siste nedbyggingen av innmarka var i 1970-åra. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 49: | Linje 56: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Østensjø]] | [[Kategori:Bydel Østensjø]] | ||
[[Kategori:Aker]] | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||