Ord og uttrykk knytt til kravellbygging: Forskjell mellom sideversjoner

m
pirk
m (pirk)
Linje 1: Linje 1:
{{leksikon|Kravellbygging}}
{{leksikon|Kravellbygging}}
Utrykksformene her er slik det vart brukt på [[L/L Vik Båtbyggeri]], [[Høydalen (Volda)|Høydalen]] i [[Volda kommune]]. Sjå òg fleire detaljar om kravellbygging under stykket om [[Hud og dekk]].
'''[[Ord og uttrykk knytt til kravellbygging]]''' omtales her slik det vart brukt på [[L/L Vik Båtbyggeri]], [[Høydalen (Volda)|Høydalen]] i [[Volda kommune]]. Sjå òg fleire detaljar om kravellbygging under stykket om [[Hud og dekk]].


==Brøker==
==Brøker==
Brøker er forsterkningar mellom sidene i baug og hekk. Slik det vart gjort på Vik, var desse av jern, dimensjon rundt 3 tommar brei og tjukkleik ved hjerte 1 1/4 tomme. Det var då utsmidde armar til ½ tomme i enden. I baug montert i rett vinkel på stamnen. Bak slik at ein fekk med kantraspanta best muleg, og gjennomgåande boltar i attklossingane.
Brøker er forsterkningar mellom sidene i baug og hekk. Slik det vart gjort på Vik, var desse av jern, dimensjon rundt 3 tommar brei og tjukkleik ved hjerte 1 1/4 tomme. Det var då utsmidde armar til ½ tomme i enden. I baug montert i rett vinkel på stamnen. Bak slik at ein fekk med kantraspanta best muleg, og gjennomgåande boltar i attklossingane.{{thumb| Ku,_nedfellingsmal_for_dekksbjelkar.jpg|Denne malen vert brukt når ein feller ned dekksbjelkar }}


{{thumb| Ku,_nedfellingsmal_for_dekksbjelkar.jpg|Denne malen vert brukt når ein feller ned dekksbjelkar }}.
==Ku==
==Ku==
Ku eller kyr, er ein enkel mal laga etter overkant på bjelkemodellen. Det vert brukt eit bord på vel 1 ½ m lengde. Underkant på dette set ein ned på bjelken, difor avtegna etter bjelkemodellen. I eine enden tek ein vekk tilsvarande dekkstjukta. Når ein legg bjelken ned på bjelkevegar, og fører kyra med hakket ut på øvste hudplanken, kan ein måle kor mykje bjelken skal nedfellast. Kontrolerar både for og bakkant i tilfelle forskjell.
Ku eller kyr, er ein enkel mal laga etter overkant på bjelkemodellen. Det vert brukt eit bord på vel 1 ½ m lengde. Underkant på dette set ein ned på bjelken, difor avtegna etter bjelkemodellen. I eine enden tek ein vekk tilsvarande dekkstjukta. Når ein legg bjelken ned på bjelkevegar, og fører kyra med hakket ut på øvste hudplanken, kan ein måle kor mykje bjelken skal nedfellast. Kontrolerar både for og bakkant i tilfelle forskjell.
Linje 15: Linje 14:
==Laskelås==
==Laskelås==
Ved forlenging av båtar vert kjølen og kjølsvin kappa. Desse vert kappa med omskot, men skal skøytast med ein lang lask. På kjølen vart det innsett eit laskelås. Det var laga i hard ved, oftast eik. Om lag 30 – 35 mm tjukte og bredde rundt 75 mm. Dette vart felt ned i flatene på lasken. Det skulle innslåast etter at kjølboltar var tilskrua. Då vart det tilpassa slik at det var trangt å slå inn.  
Ved forlenging av båtar vert kjølen og kjølsvin kappa. Desse vert kappa med omskot, men skal skøytast med ein lang lask. På kjølen vart det innsett eit laskelås. Det var laga i hard ved, oftast eik. Om lag 30 – 35 mm tjukte og bredde rundt 75 mm. Dette vart felt ned i flatene på lasken. Det skulle innslåast etter at kjølboltar var tilskrua. Då vart det tilpassa slik at det var trangt å slå inn.  


==Kjelde==
==Kjelde==
Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828

redigeringer