Skribenter
1 622
redigeringer
Ord og uttrykk knytt til kravellbygging (vis kilde)
Sideversjonen fra 17. aug. 2010 kl. 18:36
, 17. aug. 2010forklaring Stråkjøl
(avsnitt om Skandekk) |
(forklaring Stråkjøl) |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
{{thumb| Skjeggebolt_og_skylp.JPG|Her er to skjeggboltar, legg merke til at den eine er vridd i forhold til den andre. Det er for å vise skjeret som er på ein skipsbolt, eller spikar. Skjeret skal stå på tvers av veden ein spikrar i. Med skylpen tek ein ut for boltehaudet}}Ein skjeggbolt er ein bolt som er berekna brukt undervass, altså under vasslinja. Rundt leggen på bolten vert vikla tjerestry. Der bolten skal innsetjast vert det bora eit høveleg hol med navar. | {{thumb| Skjeggebolt_og_skylp.JPG|Her er to skjeggboltar, legg merke til at den eine er vridd i forhold til den andre. Det er for å vise skjeret som er på ein skipsbolt, eller spikar. Skjeret skal stå på tvers av veden ein spikrar i. Med skylpen tek ein ut for boltehaudet}}Ein skjeggbolt er ein bolt som er berekna brukt undervass, altså under vasslinja. Rundt leggen på bolten vert vikla tjerestry. Der bolten skal innsetjast vert det bora eit høveleg hol med navar. | ||
Navaren gir eit kona hol. Ytre vert skylpa ut rundt holet, så det vert som ei lita gryte for boltehaudet. Når bolten vert innslegen dreg litt stry seg med inn i bolteholet, og resten legg seg under haudet. Dette tettar for lekasje langs med bolten. Alle boltar vert til sist innpora om lag 1 cm inn i planken, og det vert pussa over med sement. | Navaren gir eit kona hol. Ytre vert skylpa ut rundt holet, så det vert som ei lita gryte for boltehaudet. Når bolten vert innslegen dreg litt stry seg med inn i bolteholet, og resten legg seg under haudet. Dette tettar for lekasje langs med bolten. Alle boltar vert til sist innpora om lag 1 cm inn i planken, og det vert pussa over med sement. | ||
==Stråkjøl== | |||
Stråkjølen er festa på kjølen med små hakar. Dei vart smidde ved båtbyggeriet i høveleg størrelse. På 60 fotingane var hakane om lag 11 cm. Stråkjølen vernar kjølen mot ytre skadar og mot makk. Kjølboltane har mutter under kjølen, og stråkjølen får forsenkingar for desse. For vern mot makk vart stråkjølen smurd med bunnstoff. I 1950 og 60 åra var det koparstoff. På den sida som skulle pressast mot kjølen vart det lagt tjærefilt, eller ein tjukk takpapp, og sausa på med bunnstoff. Så vert den festa med dei nemnde hakar. Dei vert felt inn i sida på både kjøl og stråkjøl. Med dette opplegget er det enkelt å skifte stråkjøl. På sleden båten står på når den vert slippa, er det festa 3 tommar tjukke klossar. Desse har lengdeveden på tvers på sleden. Ståkjølen vert skifta bitevis ved å kløyva desse klossane, og ta ned den gamle. Legge under ein ny og kile den oppunder kjølen, og feste med hakar. | |||
==Kjelde== | ==Kjelde== | ||