Organisation Todt: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Fritz Todt.PNG|Fritz Todt}} | {{thumb|Fritz Todt.PNG|Fritz Todt}} | ||
'''[[Organisation Todt]]''' (OT) var en tysk | '''[[Organisation Todt]]''' (OT) var en tysk halvmilitær organisasjon som utførte anleggs- og byggeoppdrag i Tyskland og okkuperte områder, i første rekke for [[Wehrmacht]]. Den hadde navn etter grunnleggeren [[Fritz Todt]]. Etter Todts død i en flyulykke 8. februar 1942, ble virksomheten ledet av Albert Speer. | ||
I mai [[1941]] kom enheter fra OT for å bygge de to ubåtbunkrene (Dora 1 og Dora 2) i [[Trondheim]]. I oktober [[1941]] befalte Hitler at konstruksjon av befestninger, veier og jernbanelinjer i Norge skulle utføres av OT. Organisasjonen ble tilført enorme summer, idet Hitler mente at anleggene var helt nødvendige for krigsinnsatsen og dermed ga svært høy prioritet til OTs arbeid. | |||
Etter at Speer overtok som OTs leder, ble virksomheten i Norge trappet kraftig opp og organisert som ''Einsatzgruppe Wiking''. Denne fikk sitt hovedkvarter i Oslo og var operativ fra 1. april 1942 under ledelse av [[Willi Henne]] (1907–1977). I tillegg foregikk mer begrenset byggevirksomhet i Danmark, gjennom ''Oberbauleitung Dänemark'' og senere ''Einsatz Dänemark'', som var avdelinger styrt med stor grad av autonomi. | |||
Willi Henne ble også leder for [[Reichskommissariat]]s avdeling for trafikk og teknikk da denne ble utskilt i august [[1942]]. I begynnelsen brukte man nordmenn, dansker og tyskere som arbeidskraft. Etterhvert ble dette vanskelig. Stadig færre nordmenn var interessert i å jobbe for OT, og det ble utført mye passiv sabotasje. Det samme var tilfelle for dansker, og arbeidsføre tyskere ble det stadig færre av da [[Wehrmacht]] stadig måtte fylle opp i rekkene. Man begynte da å bruke krigsfanger, særlige sovjetiske, polske og jugoslaviske borgere. Mens skandinaver og tyskere hadde blitt behandlet anstendig, ble krigsfangene utsatt for et brutalt regime, og mange jobbet seg til døde. | |||
På det meste, i novenber 1944, var det opptil 90 000 som arbeidet for Organisation Todt i Norge. Disse var både frivillige, tvangsutskrevne lønnsarbeidere og krigsfanger, i tillegg til OTs egne ansatte. De frivillige og tvangsutskrevne lønnsarbeidere kom fra Tyskland og 20 andre nasjoner, og i Norge utgjorde nordmenn den største gruppen av disse, med nærmere 20 000. | |||
Da krigen var over var det 31 000 utenlandske arbeidere for Organisation Todt i Norge. | Da krigen var over var det 31 000 utenlandske arbeidere for Organisation Todt i Norge. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[https://www.idunn.no/ht/2018/03/forord ''Historisk tidsskrift'', 3/2018 (temanummer om Organisation Todt).] | *[https://www.idunn.no/ht/2018/03/forord ''Historisk tidsskrift'', 3/2018 (temanummer om Organisation Todt).] | ||
* Eitinger, Leo: ''Psykiatriske undersøkelser blant flyktninger i Norge'' Oslo: Universitetsforlaget, 1958, s. 7-9. | * Eitinger, Leo: ''Psykiatriske undersøkelser blant flyktninger i Norge'' Oslo: Universitetsforlaget, 1958, s. 7-9. | ||
* [https://snl.no/Organisation_Todt Organisation Todt] i ''[[Store norske leksikon]]'' | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
Sideversjonen fra 1. okt. 2019 kl. 19:37
Organisation Todt (OT) var en tysk halvmilitær organisasjon som utførte anleggs- og byggeoppdrag i Tyskland og okkuperte områder, i første rekke for Wehrmacht. Den hadde navn etter grunnleggeren Fritz Todt. Etter Todts død i en flyulykke 8. februar 1942, ble virksomheten ledet av Albert Speer.
I mai 1941 kom enheter fra OT for å bygge de to ubåtbunkrene (Dora 1 og Dora 2) i Trondheim. I oktober 1941 befalte Hitler at konstruksjon av befestninger, veier og jernbanelinjer i Norge skulle utføres av OT. Organisasjonen ble tilført enorme summer, idet Hitler mente at anleggene var helt nødvendige for krigsinnsatsen og dermed ga svært høy prioritet til OTs arbeid.
Etter at Speer overtok som OTs leder, ble virksomheten i Norge trappet kraftig opp og organisert som Einsatzgruppe Wiking. Denne fikk sitt hovedkvarter i Oslo og var operativ fra 1. april 1942 under ledelse av Willi Henne (1907–1977). I tillegg foregikk mer begrenset byggevirksomhet i Danmark, gjennom Oberbauleitung Dänemark og senere Einsatz Dänemark, som var avdelinger styrt med stor grad av autonomi.
Willi Henne ble også leder for Reichskommissariats avdeling for trafikk og teknikk da denne ble utskilt i august 1942. I begynnelsen brukte man nordmenn, dansker og tyskere som arbeidskraft. Etterhvert ble dette vanskelig. Stadig færre nordmenn var interessert i å jobbe for OT, og det ble utført mye passiv sabotasje. Det samme var tilfelle for dansker, og arbeidsføre tyskere ble det stadig færre av da Wehrmacht stadig måtte fylle opp i rekkene. Man begynte da å bruke krigsfanger, særlige sovjetiske, polske og jugoslaviske borgere. Mens skandinaver og tyskere hadde blitt behandlet anstendig, ble krigsfangene utsatt for et brutalt regime, og mange jobbet seg til døde.
På det meste, i novenber 1944, var det opptil 90 000 som arbeidet for Organisation Todt i Norge. Disse var både frivillige, tvangsutskrevne lønnsarbeidere og krigsfanger, i tillegg til OTs egne ansatte. De frivillige og tvangsutskrevne lønnsarbeidere kom fra Tyskland og 20 andre nasjoner, og i Norge utgjorde nordmenn den største gruppen av disse, med nærmere 20 000.
Da krigen var over var det 31 000 utenlandske arbeidere for Organisation Todt i Norge.
Kilder
- Historisk tidsskrift, 3/2018 (temanummer om Organisation Todt).
- Eitinger, Leo: Psykiatriske undersøkelser blant flyktninger i Norge Oslo: Universitetsforlaget, 1958, s. 7-9.
- Organisation Todt i Store norske leksikon