Orlogsverftet på Hovedøya: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 15: Linje 15:
Det var på denne tida lite erfaring med skipsbygging i Norge; det meste som ble bygd her var båter og eventuelt skip av eldre typer. Det ble derfor henta inn skipsbyggmestre og håndverkere fra Bremerholm i København som kunne lede arbeidet, den første var den skotske skipsbyggmester James Robbins som kong [[Christian IV]] sendte i 1645 til Christiania og han ble her til 1650.
Det var på denne tida lite erfaring med skipsbygging i Norge; det meste som ble bygd her var båter og eventuelt skip av eldre typer. Det ble derfor henta inn skipsbyggmestre og håndverkere fra Bremerholm i København som kunne lede arbeidet, den første var den skotske skipsbyggmester James Robbins som kong [[Christian IV]] sendte i 1645 til Christiania og han ble her til 1650.


Da det i perioder var en ganske høy aktivitet på verftet på Hovedøya, gjorde at at skipstømmermenn ble en relativt stor yrkesgruppe i Christiania, mange av dem var bosatt på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]].  
Da det i perioder var høy aktivitet på verftet på Hovedøya, ble skipstømmermenn en relativt stor yrkesgruppe i Christiania, mange av dem var bosatt på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]].  


Ofte ble fartøyene sendt til Bremerholm så snart de var seilbare, for der å få våpen og annen utrustning, dekor, og lignende, men slikt arbeidet ble også utført i Christiania.
Ofte ble fartøyene sendt til Bremerholm så snart de var seilbare, for der å få våpen og annen utrustning, dekor, og lignende, men slikt arbeidet ble også utført i Christiania.