Orv: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: Orvet (Ljåen) og sigden har vært blant de viktigeste jordbruksredskapene våre. <gallery> Bilde:Ljaablad 3.jpg|Ulike lengder på bladet til ulikt bruk. Bilde:Ljaablad 2.jpg|O...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Bilde:Ljaablad 2.jpg|Odden, meislingi, kjogi, sporden og eggen, er benevnelser på de ulike delene av ljåbladet. | Bilde:Ljaablad 2.jpg|Odden, meislingi, kjogi, sporden og eggen, er benevnelser på de ulike delene av ljåbladet. | ||
Bilde:Ljaaskrin.jpg|Ljåskrin for transport og oppbevaring av skarpe ljåblader. | Bilde:Ljaaskrin.jpg|Ljåskrin for transport og oppbevaring av skarpe ljåblader. | ||
Bilde:Ljaablad til langorv.JPG|Ljåblad til langorv. | Bilde:Ljaablad til langorv.JPG|Ljåblad til langorv. Fotoserie: Anne Brit Borgen. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
''Stuttorvet'' er lite og lett, som regel ca 75 cm i skaftet. Den skal kunne brukes med en hånd og svinges lett for å komme til rundt buskas, og mellom steiner. Den er mest brukt i ulendt terreng. | ''Stuttorvet'' er lite og lett, som regel ca 75 cm i skaftet. Den skal kunne brukes med en hånd og svinges lett for å komme til rundt buskas, og mellom steiner. Den er mest brukt i ulendt terreng. | ||
''Langorvet'' er det minst to typer av; en kort type med to håndtak (kagger), og en lengre med to handtak som har et skaft på ca.165 cm. Langorvene er mest brukt i bygder med flatere og lettere | ''Langorvet'' er det minst to typer av; en kort type med to håndtak (kagger), og en lengre med to handtak som har et skaft på ca.165 cm. Langorvene er mest brukt i bygder med flatere og lettere [[slåttemark]]er, eller generelt på åpne flater. Her brukes armene og overkroppen mer slik at en får større kraft i slåttedragene. | ||
Slåttekarene var nøye på å tilpasse orvet til sin egen kroppslengde. Avstanden mellom håndtakene måtte være akkurat passe. | Slåttekarene var nøye på å tilpasse orvet til sin egen kroppslengde. Avstanden mellom håndtakene måtte være akkurat passe. | ||
Ljåbladet skulle stå i en viss vinkel i forhold til orvet, og i en viss vinkel til seg selv. Bladet ble festet med bjørke-vier eller fuktede lærreimer, og kilet med askekiler. | Ljåbladet skulle stå i en viss vinkel i forhold til orvet, og i en viss vinkel til seg selv. Bladet ble festet med bjørke-vier eller fuktede lærreimer, og kilet med askekiler. | ||
[[Kategori: | |||
[[Kategori:Ljå]] | |||
[[Kategori:Slåttonn]] | [[Kategori:Slåttonn]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 12. jul. 2021 kl. 13:54
Orvet (Ljåen) og sigden har vært blant de viktigeste jordbruksredskapene våre.
Ulike lengder på bladet til ulikt bruk.
Odden, meislingi, kjogi, sporden og eggen, er benevnelser på de ulike delene av ljåbladet.
Ljåskrin for transport og oppbevaring av skarpe ljåblader.
Ljåblad til langorv. Fotoserie: Anne Brit Borgen.
To hovedtyper av orv
Stuttorvet er lite og lett, som regel ca 75 cm i skaftet. Den skal kunne brukes med en hånd og svinges lett for å komme til rundt buskas, og mellom steiner. Den er mest brukt i ulendt terreng.
Langorvet er det minst to typer av; en kort type med to håndtak (kagger), og en lengre med to handtak som har et skaft på ca.165 cm. Langorvene er mest brukt i bygder med flatere og lettere slåttemarker, eller generelt på åpne flater. Her brukes armene og overkroppen mer slik at en får større kraft i slåttedragene.
Slåttekarene var nøye på å tilpasse orvet til sin egen kroppslengde. Avstanden mellom håndtakene måtte være akkurat passe. Ljåbladet skulle stå i en viss vinkel i forhold til orvet, og i en viss vinkel til seg selv. Bladet ble festet med bjørke-vier eller fuktede lærreimer, og kilet med askekiler.