Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

{{Infoboks kommune

| navn                  = Oslo

| bilde                = Oslo E18 bjoervika.jpg

| kommunenummer        = 0301

}}

<onlyinclude>{{thumb|Gamle raadhus Oslo.jpg|Oslo gamle rådhus.|Mahlum}}

==Navnet Oslo==

{{utdypende artikkel|Oslos bynavn}}

<onlyinclude>Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «[[Loelva]]», et elvenavn som er nevnt først i [[1613]] i ''Norriges beskrivelse'' av [[Peder Claussøn Friis]]. Her blir byens navn forklart som «Loens [[os]]». Byen lå ved utløpet av elven [[Alna]], og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I [[middelalderen]] ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]], eller til det [[Norrønt|norrøne]] ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette». </onlyinclude>

== Tidlig historie ==

{{utdypende artikkel|Middelalderens Oslo}}

Oslo ble Norges kongssete i [[1299]] da kong [[Håkon V Magnusson]], som tidligere hadde vært [[hertug]] over blant annet Østlandet og hadde sete i Oslo, ble konge etter broren [[Eirik II]]. Han startet byggingen av [[Akershus festning]] som etter hvert ble kongeresidens. Håkon Magnusson satte i gang en rekke andre byggeaktiviteter som [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]] og sørget for at byen utviklet seg utover [[høymiddelalderen]] og doblet sitt innbyggertall til anslagsvis 3 500. Byen ble plyndret og brent av hertug [[Erik Magnusson av Södermanland|Erik av Södermanland]] i [[1308]], men den ennå uferdige festningen stod i mot beleiringen. I 1314 gav Håkon kansleren ved Mariakirken rikets segl og regjeringsmakt «til evig tid». Man anser ofte dette som at Oslo ble rikshovedstad. Det er en upresis betegnelse, i og med at man den gang ikke hadde den moderne oppfatningen av hva en hovedstad er. Men i den forstand at det gjorde Oslo til den viktigste byen i statsapparatet, kan man anse Oslo for å ha vært en slags hovedstad fra 1314, og Oslo kommune beslutta å markere 700-årsjubileet for dette i 2014.

== Det nye Christiania ==

{{utdypende artikkel|Christiania 1624–1814}}

==Hovedstad (igjen)==

{{thumb høyre|Kristiania kart 1907.jpg|Kart over Kristiania fra 1907.|Fra Brockhaus' Konversations-Lexikon (1907).}}

Christiania ble igjen hovedstad i [[1814]] da unionen med [[Danmark]] ble oppløst. [[1800-tallet]] ble en tid med sterk ekspansjon for byen og mange offentlige bygninger ble reist &ndash; [[Det kongelige slott|Slottet]], [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], [[Stortinget]], [[Nationaltheatret]] og mange flere. I 1837 ble det lokale selvstyret opprettet med [[formannskapslovene]], og [[Andreas Tofte]] ble Christianias første ordfører. Siden har hovedstaden hatt [[Ordførere i Oslo kommune|63 ordførere]].

Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker herred]] med 9&nbsp;551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18&nbsp;970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse [[Oslos byutvidelser|byutvidelsene]] var fra byens side at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. De ble stort sett ønsket velkommen av Aker herred. De urbane områdene i Aker var stort sett fattigkvarterer, med store sosiale problemer og dårlig levestandard. For Aker betydde dette mye ansvar og lite inntekter, mens Oslo ble rikere på grunn av arbeidskraften i disse forstedene.

I 1901 valgte man inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter, nemlig [[Elise Heyerdahl]] og [[Sofie Borchgrevink]] fra [[Høyre]], [[Margaretha Strøm, født Barstad|Margaretha Strøm]] og [[Martha Tynæs]] fra [[Arbeiderpartiet]], og [[Anne Holsen]] og [[Ragna Nielsen]] fra [[Kvindestemmeretsforeningen]].

Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom første halvdel av [[1900-tallet]]. En storstilt reguleringsplan fra [[1930-tallet]] for [[Etterstad]] var delvis påbegynt, men ble stoppet av krigen. Området ble overført fra Aker til Oslo i [[1946]] i forbindelse med utbygging etter ny plan. I [[1948]] økte arealet og folketallet betydelig da [[Aker herred|Aker]] i sin helhet ble innlemmet. De 130&nbsp;976 innbyggerne fra Aker gjorde at folketallet i hovedstaden over natten økte med 46 prosent. [[Oslo rådhus]] sto ferdig i [[1950]].

{{thumb|World Islamic Mission 1.jpg|World Islamic Mission-moskéen, 2007.}}

I etterkrigstida begynte en ny vekstperiode. Allerede tidlig i [[1950-åra]] sprang det opp nye forsteder, som nå ble lagt lenger ut fra bykjernen. Dette var mulig på grunn av det voksende kollektivnettet, ikke minst [[T-banen]]. Boligblokker sprang opp, med [[Lambertseter]] som det første resultatet av et formelt samarbeid mellom kommunen og [[OBOS]]. Tettstedet Oslo har nå spredd seg langt ut over kommunens grenser, og en betydelig del av den yrkesaktive befolkningen i Akershus har arbeidssted i Oslo.  

=== Politikk ===

Byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem forslag for bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av kommunale vedtak.

==Segl og flagg==

Som [[byvåpen]] bruker Oslo byens [[segl]] fra middelalderen.

Ved det seneste byjubileet i [[2000]] innførte kommunen et helt nytt flagg. Dette viser byseglet av 1924 i mangefarget utgave på blå duk.

== Referanser ==

==Kilder==

* Ustvedt, Yngvar (red.): ''Oslo. 1000 år i ord og bilder''. Andresen og Butenschøn. Oslo 1999.

* [http://no.wikipedia.org/wiki/Oslo Oslo] på ''Wikipedia på bokmål og riksmål''

* [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no Oslo byarkiv]

* [http://oslobilder.no/ oslobilder.no]

[[Kategori:Oslo kommune|  ]]

[[Kategori:Fylker]]