Skribenter
95 545
redigeringer
→Pasientene
| Linje 26: | Linje 26: | ||
I [[1776]] ble Oslo Dollhus ble oppretta for hospitalets regning. Allerede i 1735 hadde man tatt imot den første psykiatriske pasienten, [[Birthe Johnsdatter]]. Hun hadde drept sin husbonds spedbarn, og ble benåda fordi Det teologiske fakultet i København kom til at hun var «plaget med raseri». Året etter ble det innretta [[dårekiste]], to rom som ble satt av til psykiatriske pasienter. Da dollhuset åpna i [[1778]] tok man imot opptil 16 «avsindige». Tvangstrøyer ble importert fra England; pasientene måtte ha på seg det når de skulle bruke luftegården. | I [[1776]] ble Oslo Dollhus ble oppretta for hospitalets regning. Allerede i 1735 hadde man tatt imot den første psykiatriske pasienten, [[Birthe Johnsdatter]]. Hun hadde drept sin husbonds spedbarn, og ble benåda fordi Det teologiske fakultet i København kom til at hun var «plaget med raseri». Året etter ble det innretta [[dårekiste]], to rom som ble satt av til psykiatriske pasienter. Da dollhuset åpna i [[1778]] tok man imot opptil 16 «avsindige». Tvangstrøyer ble importert fra England; pasientene måtte ha på seg det når de skulle bruke luftegården. | ||
I [[1804]] begynte man igjen å ta imot fattige. Dette ble gjort fordi fattigvesenet var villige til å betale for dem. Hospitalet hadde fått dårligere økonomi etter at dollhuset ble åpna, ettersom det gikk med underskudd. I løpet av de to første tiårene av 1800-tallet ble flere eiendommene solgt for å dekke inn tapene den store inflasjonen hadde påført sykehuset. Bemanninga gikk ned, noe som gikk ut over pasientene. Spesielt på dollhuset var det ille, for der måtte pasientene holdes innestengt på rommene sine det meste av tiden når det ikke var nok folk til å passe på dem. En ombygging av dollhuset ble forsøkt, men var lite vellykka, og i [[1845]] var det bare sju pasienter igjen der. Andre institusjoner, som [[ | I [[1804]] begynte man igjen å ta imot fattige. Dette ble gjort fordi fattigvesenet var villige til å betale for dem. Hospitalet hadde fått dårligere økonomi etter at dollhuset ble åpna, ettersom det gikk med underskudd. I løpet av de to første tiårene av 1800-tallet ble flere eiendommene solgt for å dekke inn tapene den store inflasjonen hadde påført sykehuset. Bemanninga gikk ned, noe som gikk ut over pasientene. Spesielt på dollhuset var det ille, for der måtte pasientene holdes innestengt på rommene sine det meste av tiden når det ikke var nok folk til å passe på dem. En ombygging av dollhuset ble forsøkt, men var lite vellykka, og i [[1845]] var det bare sju pasienter igjen der. Andre institusjoner, som [[Prinds Christian Augusts Minde]], tok over som asyl. [[1847]]–[[1854]] var [[Herman Wedel Major]] tilsatt som lege ved hospitalet, og han har i ettertid blitt regna som Norges første psykiater. Hans arbeid førte til store endringer, og reformene han fikk innført ble i stor grad stående helt til [[1961]]. Oslo dollhus ble et kvinneasyl, og pasienttallet begynte å gå oppover igjen. Etter flere moderniseringer, den siste i [[1964]], var det rom for 92 psykiatriske pasienter. | ||
==Kirken og kirkegården== | ==Kirken og kirkegården== | ||