Veiledere, Administratorer
172 696
redigeringer
Oslo Sentralstasjon: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Gjennomgående trafikk: bilde
mIngen redigeringsforklaring |
(→Gjennomgående trafikk: bilde) |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Oslo S innvendig.jpg| | <onlyinclude>{{thumb|Oslo S innvendig.jpg|Informasjonstavlen på Oslo S, juni 2006.|hirotomo t}} | ||
'''[[Oslo Sentralstasjon]]''' (''Oslo S'') er den største [[jernbane]]stasjonen i [[Oslo]] og Norge. Den ligger ved [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] i [[Bjørvika]], og betjener en rekke linjer. Stasjonen er også knyttet til trikke- og bussnettet og [[T-banen]]. Stasjonen ble åpnet i [[1980]], men stedet har en lengre historie som stasjonsområde. </onlyinclude> | '''[[Oslo Sentralstasjon]]''' (''Oslo S'') er den største [[jernbane]]stasjonen i [[Oslo]] og Norge. Den ligger ved [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] i [[Bjørvika]], og betjener en rekke linjer. Stasjonen er også knyttet til trikke- og bussnettet og [[T-banen]]. Stasjonen ble åpnet i [[1980]], men stedet har en lengre historie som stasjonsområde. </onlyinclude> | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==Gjennomgående trafikk== | ==Gjennomgående trafikk== | ||
Lenge var det to store stasjoner i Oslo, Østbanestasjonen og [[Vestbanestasjonen]]. Sistnevnte, som ligger i [[Vika]], var endestasjon for [[ | {{thumb|Oslotunnelen åpnes 1980.jpg|Oslo S og Oslotunnelen åpnes. Fra venstre jernbanedirektør [[Knut Skuland]], distriktssjef [[Trygve Meinstad]], tidl. generaldirektør [[Edvard Heiberg]], distriktssjef [[Finn W. Westlie]], [[Trygve Bratteli]], formann i samferdselskomiteen [[Arnold Weiberg-Aurdal]] og ordfører [[Albert Nordengen]].|[[Norsk Jernbanemuseum]]|1980}} | ||
Lenge var det to store stasjoner i Oslo, Østbanestasjonen og [[Vestbanestasjonen]]. Sistnevnte, som ligger i [[Vika]], var endestasjon for [[Drammenbanen]] som ble åpnet i [[1872]]. Hovedbanestasjonen fikk da navnet Østbanestasjonen. Da Drammenbanenble påbegynt vurderte man å bruke Hovedbanestasjonen som endestasjon. Men banen måtte da føres gjennom et bebygget område, og man valgte i stedet en smalsporløsning med en ny stasjon. | |||
Det ble i [[1892]] foreslått å knytte de to stasjonene sammen for godstransport, ettersom det skapte store problemer å overføre gods fra den ene til en andre. For passasjertrafikken var det ikke aktuelt å endre noe. I [[1907]] ble [[Havnebanen]] åpnet for godstransport mellom Vestbanen og Østbanen. I [[1896]] ble det invitert til en konkurranse om ny stasjonsløsning, og flere kom med forslag om en sentralstasjon. Man fulgte ikke opp dette før langt senere. | Det ble i [[1892]] foreslått å knytte de to stasjonene sammen for godstransport, ettersom det skapte store problemer å overføre gods fra den ene til en andre. For passasjertrafikken var det ikke aktuelt å endre noe. I [[1907]] ble [[Havnebanen]] åpnet for godstransport mellom Vestbanen og Østbanen. I [[1896]] ble det invitert til en konkurranse om ny stasjonsløsning, og flere kom med forslag om en sentralstasjon. Man fulgte ikke opp dette før langt senere. | ||
{{thumb høyre| Oslo Sentralstasjon hovedinngangen oktober 2012.jpg| Oslo Sentralstasjon, området ved hovedinngangen fotografert i oktober 2012. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre| Oslo Sentralstasjon hovedinngangen oktober 2012.jpg| Oslo Sentralstasjon, området ved hovedinngangen fotografert i oktober 2012. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
En stasjonskomité ble nedsatt i [[1938]], og kom med sitt forslag i [[1940]]. De ønsket dobbeltspor for gjennomgående trafikk til en ny sentralstasjon på Østbanens område, utvidelse av denne stasjonen, flytting av tollstedet til egen bygning, nedleggelse av Vestbanestasjonen og bortfall av | En stasjonskomité ble nedsatt i [[1938]], og kom med sitt forslag i [[1940]]. De ønsket dobbeltspor for gjennomgående trafikk til en ny sentralstasjon på Østbanens område, utvidelse av denne stasjonen, flytting av tollstedet til egen bygning, nedleggelse av Vestbanestasjonen og bortfall av [[Jernbanen Grefsen - Bestum|baneprosjektet Bestum-Grefsen]]. Planene ble utsatt på grunn av [[andre verdenskrig|krigsutbruddet]]. | ||
I juni [[1945]] plukket man fram planene igjen, og i [[1946]] ble Planleggingskontoret for Oslo Sentralstasjon oppretta. De jobbet ut fra planen fra 1940, men hadde i sin konklusjon som kom i [[1950]] gjort noen endringer. Tollstedet ble beholdt på nordsiden av stasjonen, det ble satt av plass for posthus ved siden av tollstedets lokaler, en lokomotivstall skulle bygges i fjellet under [[Vålerenga kirke]] og det skulle komme en ny sentral skiftestasjon på [[Alnabru]]. | I juni [[1945]] plukket man fram planene igjen, og i [[1946]] ble Planleggingskontoret for Oslo Sentralstasjon oppretta. De jobbet ut fra planen fra 1940, men hadde i sin konklusjon som kom i [[1950]] gjort noen endringer. Tollstedet ble beholdt på nordsiden av stasjonen, det ble satt av plass for posthus ved siden av tollstedets lokaler, en lokomotivstall skulle bygges i fjellet under [[Vålerenga kirke]] og det skulle komme en ny sentral skiftestasjon på [[Alnabru]]. | ||
[[10. mai]] [[1962]] vedtok [[Stortinget]] enstemmig at det skulle sprenges ut en dobbeltsporet tunnel under Oslo sentrum for å forbinde de to delene av jernbanenettet. [[Oslotunnelen]] ble åpnet [[1. juni]] [[1980]], og Oslo S ble åpnet samtidig. I [[1987]] sto det neste byggetrinnet ferdig. Tegningene var av [[John Engh]], som hadde vunnet arkitektkonkurransen allerede i [[1946]]. I hans plan skulle Østbanehallen rives, men det ble besluttet å bevare bygningen. | [[10. mai]] [[1962]] vedtok [[Stortinget]] enstemmig at det skulle sprenges ut en dobbeltsporet tunnel under Oslo sentrum for å forbinde de to delene av jernbanenettet. [[Oslotunnelen]] ble åpnet [[1. juni]] [[1980]], og Oslo S ble åpnet samtidig. I [[1987]] sto det neste byggetrinnet ferdig. Tegningene var av [[John Engh]], som hadde vunnet arkitektkonkurransen allerede i [[1946]]. I hans plan skulle Østbanehallen rives, men det ble besluttet å bevare bygningen. | ||
==Hendelser== | ==Hendelser== | ||
| Linje 43: | Linje 44: | ||
[[Kategori:Jernbanestasjoner]] | [[Kategori:Jernbanestasjoner]] | ||
[[Kategori:Hovedbanen]] | [[Kategori:Hovedbanen]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Drammenbanen]] | ||
[[Kategori:Gjøvikbanen]] | [[Kategori:Gjøvikbanen]] | ||
[[Kategori:Gardermobanen]] | [[Kategori:Gardermobanen]] | ||