Veiledere, Administratorer
172 700
redigeringer
Oslo Sentralstasjon: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Gjennomgående trafikk: bilde
Ingen redigeringsforklaring |
(→Gjennomgående trafikk: bilde) |
||
| (27 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Oslo Sentralstasjon''' (''Oslo S'') er den største [[jernbane]]stasjonen i [[Oslo]] og Norge. Den ligger ved [[Jernbanetorget]] i [[Bjørvika]], og betjener en rekke linjer. Stasjonen er også knyttet til trikke- og bussnettet og [[T-banen]]. Stasjonen ble åpnet i [[1980]], men stedet har en lengre historie som stasjonsområde. | <onlyinclude>{{thumb|Oslo S innvendig.jpg|Informasjonstavlen på Oslo S, juni 2006.|hirotomo t}} | ||
'''[[Oslo Sentralstasjon]]''' (''Oslo S'') er den største [[jernbane]]stasjonen i [[Oslo]] og Norge. Den ligger ved [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] i [[Bjørvika]], og betjener en rekke linjer. Stasjonen er også knyttet til trikke- og bussnettet og [[T-banen]]. Stasjonen ble åpnet i [[1980]], men stedet har en lengre historie som stasjonsområde. </onlyinclude> | |||
==Østbanen== | ==Østbanen== | ||
{{Utdypende artikkel|Østbanestasjonen|Østbanehallen}} | {{Utdypende artikkel|Østbanestasjonen|Østbanehallen}} | ||
Oslo S er en direkte etterfølger til [[Østbanestasjonen]], oftest kalt bare Østbanen. Den var endestasjon for [[Hovedbanen]], som ble åpnet i [[1854]]. Den første stasjonsbygningen ble tegnet av [[Heinrich E. Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. I de første årene etter at den ble åpnet var den kjent som Hovedbanestasjonen. Deler av den er bevart, innebygget i Oslo S. Da [[Østfoldbanen]] ble åpnet i [[1879]] ble stasjonen utvidet ved at det ble reist to nye fløyer og en utvidet toghall tegnet av [[Georg Andreas Bull]]. Denne hallen er stort sett bevart, og er nå kjøpesenter under navnet [[Østbanehallen]]. | {{thumb|R0555 Trafikanten - Oestbanehallen.jpg|[[Trafikanten]] og den tidligere [[Østbanestasjonen]].|Olve Utne}} | ||
<onlyinclude>Oslo S er en direkte etterfølger til [[Østbanestasjonen]], oftest kalt bare Østbanen. Den var endestasjon for [[Hovedbanen]], som ble åpnet i [[1854]]. Den første stasjonsbygningen ble tegnet av [[Heinrich E. Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. I de første årene etter at den ble åpnet var den kjent som Hovedbanestasjonen. Deler av den er bevart, innebygget i Oslo S. Da [[Østfoldbanen]] ble åpnet i [[1879]] ble stasjonen utvidet ved at det ble reist to nye fløyer og en utvidet toghall tegnet av [[Georg Andreas Bull]]. Denne hallen er stort sett bevart, og er nå kjøpesenter under navnet [[Østbanehallen]]. </onlyinclude> | |||
==Gjennomgående trafikk== | ==Gjennomgående trafikk== | ||
{{thumb|Oslotunnelen åpnes 1980.jpg|Oslo S og Oslotunnelen åpnes. Fra venstre jernbanedirektør [[Knut Skuland]], distriktssjef [[Trygve Meinstad]], tidl. generaldirektør [[Edvard Heiberg]], distriktssjef [[Finn W. Westlie]], [[Trygve Bratteli]], formann i samferdselskomiteen [[Arnold Weiberg-Aurdal]] og ordfører [[Albert Nordengen]].|[[Norsk Jernbanemuseum]]|1980}} | |||
Lenge var det to store stasjoner i Oslo, Østbanestasjonen og [[Vestbanestasjonen]]. Sistnevnte, som ligger i [[Vika]], var endestasjon for [[ | Lenge var det to store stasjoner i Oslo, Østbanestasjonen og [[Vestbanestasjonen]]. Sistnevnte, som ligger i [[Vika]], var endestasjon for [[Drammenbanen]] som ble åpnet i [[1872]]. Hovedbanestasjonen fikk da navnet Østbanestasjonen. Da Drammenbanenble påbegynt vurderte man å bruke Hovedbanestasjonen som endestasjon. Men banen måtte da føres gjennom et bebygget område, og man valgte i stedet en smalsporløsning med en ny stasjon. | ||
Det ble i [[1892]] foreslått å knytte de to stasjonene sammen for godstransport, ettersom det skapte store problemer å overføre gods fra den ene til en andre. For passasjertrafikken var det ikke aktuelt å endre noe. I [[1907]] ble [[Havnebanen]] åpnet for godstransport mellom Vestbanen og Østbanen. I [[1896]] ble det invitert til en konkurranse om ny stasjonsløsning, og flere kom med forslag om en sentralstasjon. Man fulgte ikke opp dette før langt senere. | Det ble i [[1892]] foreslått å knytte de to stasjonene sammen for godstransport, ettersom det skapte store problemer å overføre gods fra den ene til en andre. For passasjertrafikken var det ikke aktuelt å endre noe. I [[1907]] ble [[Havnebanen]] åpnet for godstransport mellom Vestbanen og Østbanen. I [[1896]] ble det invitert til en konkurranse om ny stasjonsløsning, og flere kom med forslag om en sentralstasjon. Man fulgte ikke opp dette før langt senere. | ||
{{thumb høyre| Oslo Sentralstasjon hovedinngangen oktober 2012.jpg| Oslo Sentralstasjon, området ved hovedinngangen fotografert i oktober 2012. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
En stasjonskomité ble nedsatt i [[1938]], og kom med sitt forslag i [[1940]]. De ønsket dobbeltspor for gjennomgående trafikk til en ny sentralstasjon på Østbanens område, utvidelse av denne stasjonen, flytting av tollstedet til egen bygning, nedleggelse av Vestbanestasjonen og bortfall av | En stasjonskomité ble nedsatt i [[1938]], og kom med sitt forslag i [[1940]]. De ønsket dobbeltspor for gjennomgående trafikk til en ny sentralstasjon på Østbanens område, utvidelse av denne stasjonen, flytting av tollstedet til egen bygning, nedleggelse av Vestbanestasjonen og bortfall av [[Jernbanen Grefsen - Bestum|baneprosjektet Bestum-Grefsen]]. Planene ble utsatt på grunn av [[andre verdenskrig|krigsutbruddet]]. | ||
I juni [[1945]] plukket man fram planene igjen, og i [[1946]] ble Planleggingskontoret for Oslo Sentralstasjon oppretta. De jobbet ut fra planen fra 1940, men hadde i sin konklusjon som kom i [[1950]] gjort noen endringer. Tollstedet ble beholdt på nordsiden av stasjonen, det ble satt av plass for posthus ved siden av tollstedets lokaler, en lokomotivstall skulle bygges i fjellet under [[Vålerenga kirke]] og det skulle komme en ny sentral skiftestasjon på [[Alnabru]]. | I juni [[1945]] plukket man fram planene igjen, og i [[1946]] ble Planleggingskontoret for Oslo Sentralstasjon oppretta. De jobbet ut fra planen fra 1940, men hadde i sin konklusjon som kom i [[1950]] gjort noen endringer. Tollstedet ble beholdt på nordsiden av stasjonen, det ble satt av plass for posthus ved siden av tollstedets lokaler, en lokomotivstall skulle bygges i fjellet under [[Vålerenga kirke]] og det skulle komme en ny sentral skiftestasjon på [[Alnabru]]. | ||
[[10. mai]] [[1962]] vedtok [[Stortinget]] enstemmig at det skulle sprenges ut en dobbeltsporet tunnel under Oslo sentrum for å forbinde de to delene av jernbanenettet. [[Oslotunnelen]] ble åpnet [[1. juni]] [[1980]], og Oslo S ble åpnet samtidig. I [[1987]] sto det neste byggetrinnet ferdig. Tegningene var av [[John Engh]], som hadde vunnet arkitektkonkurransen allerede i [[1946]]. I hans plan skulle Østbanehallen rives, men det ble besluttet å bevare bygningen. | [[10. mai]] [[1962]] vedtok [[Stortinget]] enstemmig at det skulle sprenges ut en dobbeltsporet tunnel under Oslo sentrum for å forbinde de to delene av jernbanenettet. [[Oslotunnelen]] ble åpnet [[1. juni]] [[1980]], og Oslo S ble åpnet samtidig. I [[1987]] sto det neste byggetrinnet ferdig. Tegningene var av [[John Engh]], som hadde vunnet arkitektkonkurransen allerede i [[1946]]. I hans plan skulle Østbanehallen rives, men det ble besluttet å bevare bygningen. | ||
==Hendelser== | ==Hendelser== | ||
===Bombeattentat i 1982=== | ===Bombeattentat i 1982=== | ||
{{utdypende artikkel|Bombeattentatet på Oslo S}} | {{utdypende artikkel|Bombeattentatet på Oslo S}} | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
===Brann i 2007=== | ===Brann i 2007=== | ||
Den [[28. november]] [[2007]] begynte det på brenne på Oslo S. Årsaken ser ut til å ha vært at en entreprenør gravde over en kabel, og kortslutningen dette forårsaken antente en kabel. Dette førte til røykutvikling på stasjonen og i togledersentralen. Stasjonen måtte evakueres, og fordi togledersentralen måtte legge ned arbeidet stoppet all togtrafikk inn og ut av Oslo. Omkring 80 mennesker, de fleste av dem pendlere, ble rammet. | Den [[28. november]] [[2007]] begynte det på brenne på Oslo S. Årsaken ser ut til å ha vært at en entreprenør gravde over en kabel, og kortslutningen dette forårsaken antente en kabel. Dette førte til røykutvikling på stasjonen og i togledersentralen. Stasjonen måtte evakueres, og fordi togledersentralen måtte legge ned arbeidet stoppet all togtrafikk inn og ut av Oslo. Omkring 80 mennesker, de fleste av dem pendlere, ble rammet. | ||
Selv om brannen raskt ble slukket tok det lang tid å rette opp problemer med kablene. En fibertrasé ble skadet, slik at store deler av Østlandsområdet mistet kontakten med nettet. | Selv om brannen raskt ble slukket tok det lang tid å rette opp problemer med kablene. En fibertrasé ble skadet, slik at store deler av Østlandsområdet mistet kontakten med nettet. | ||
{{thumb høyre| Oslo sentralstasjon 14 desember 2005.jpg| Motiv fra Oslo S i desember 2005. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2005)}} | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_sentralstasjon|Oslo sentralstasjon}} | * {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_sentralstasjon|Oslo sentralstasjon}} | ||
* [http://www.abcnyheter.no/node/51853 «Norges glemte bombeattentat»], ABCNyheter 9. september 2007, hentet 27. februar 2009 | * [http://www.abcnyheter.no/node/51853 «Norges glemte bombeattentat»], ABCNyheter 9. september 2007, hentet 27. februar 2009 | ||
| Linje 43: | Linje 40: | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* [http://oslo-s.no/ Oslo Sentralstasjons hjemmeside] | * [http://oslo-s.no/ Oslo Sentralstasjons hjemmeside] | ||
[[Kategori:Jernbanestasjoner | [[Kategori:Jernbanestasjoner]] | ||
[[Kategori:Hovedbanen]] | |||
[[Kategori:Drammenbanen]] | |||
[[Kategori:Gjøvikbanen]] | |||
[[Kategori:Gardermobanen]] | |||
[[Kategori:Østfoldbanen]] | |||
[[Kategori:Bergensbanen]] | |||
[[Kategori:Bygninger]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1980]] | [[Kategori:Etableringer i 1980]] | ||
{{F1}} | |||