322 840
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 9: | Linje 9: | ||
==Gjennomgående trafikk== | ==Gjennomgående trafikk== | ||
Lenge var det to store stasjoner i Oslo, Østbanestasjonen og [[Vestbanestasjonen]]. Sistnevnte, som ligger i [[Vika]], var endestasjon for [[Drammenbanen]] som ble åpnet i [[1872]]. Hovedbanestasjonen fikk da navnet Østbanestasjonen. Da | Lenge var det to store stasjoner i Oslo, Østbanestasjonen og [[Vestbanestasjonen]]. Sistnevnte, som ligger i [[Vika]], var endestasjon for [[Drammenbanen]] som ble åpnet i [[1872]]. Hovedbanestasjonen fikk da navnet Østbanestasjonen. Da Drammenbanenble påbegynt vurderte man å bruke Hovedbanestasjonen som endestasjon. Men banen måtte da føres gjennom et bebygget område, og man valgte i stedet en smalsporløsning med en ny stasjon. | ||
Det ble i [[1892]] foreslått å knytte de to stasjonene sammen for godstransport, ettersom det skapte store problemer å overføre gods fra den ene til en andre. For passasjertrafikken var det ikke aktuelt å endre noe. I [[1907]] ble [[Havnebanen]] åpnet for godstransport mellom Vestbanen og Østbanen. I [[1896]] ble det invitert til en konkurranse om ny stasjonsløsning, og flere kom med forslag om en sentralstasjon. Man fulgte ikke opp dette før langt senere. | Det ble i [[1892]] foreslått å knytte de to stasjonene sammen for godstransport, ettersom det skapte store problemer å overføre gods fra den ene til en andre. For passasjertrafikken var det ikke aktuelt å endre noe. I [[1907]] ble [[Havnebanen]] åpnet for godstransport mellom Vestbanen og Østbanen. I [[1896]] ble det invitert til en konkurranse om ny stasjonsløsning, og flere kom med forslag om en sentralstasjon. Man fulgte ikke opp dette før langt senere. | ||
Linje 18: | Linje 18: | ||
I juni [[1945]] plukket man fram planene igjen, og i [[1946]] ble Planleggingskontoret for Oslo Sentralstasjon oppretta. De jobbet ut fra planen fra 1940, men hadde i sin konklusjon som kom i [[1950]] gjort noen endringer. Tollstedet ble beholdt på nordsiden av stasjonen, det ble satt av plass for posthus ved siden av tollstedets lokaler, en lokomotivstall skulle bygges i fjellet under [[Vålerenga kirke]] og det skulle komme en ny sentral skiftestasjon på [[Alnabru]]. | I juni [[1945]] plukket man fram planene igjen, og i [[1946]] ble Planleggingskontoret for Oslo Sentralstasjon oppretta. De jobbet ut fra planen fra 1940, men hadde i sin konklusjon som kom i [[1950]] gjort noen endringer. Tollstedet ble beholdt på nordsiden av stasjonen, det ble satt av plass for posthus ved siden av tollstedets lokaler, en lokomotivstall skulle bygges i fjellet under [[Vålerenga kirke]] og det skulle komme en ny sentral skiftestasjon på [[Alnabru]]. | ||
[[10. mai]] [[1962]] vedtok [[Stortinget]] enstemmig at det skulle sprenges ut en dobbeltsporet tunnel under Oslo sentrum for å forbinde de to delene av jernbanenettet. [[Oslotunnelen]] ble åpnet [[1. juni]] [[1980]], og Oslo S ble åpnet samtidig. I [[1987]] sto det neste byggetrinnet ferdig. Tegningene var av [[John Engh]], som hadde vunnet arkitektkonkurransen allerede i [[1946]]. I hans plan skulle Østbanehallen rives, men det ble besluttet å bevare bygningen. | [[10. mai]] [[1962]] vedtok [[Stortinget]] enstemmig at det skulle sprenges ut en dobbeltsporet tunnel under Oslo sentrum for å forbinde de to delene av jernbanenettet. [[Oslotunnelen]] ble åpnet [[1. juni]] [[1980]], og Oslo S ble åpnet samtidig. I [[1987]] sto det neste byggetrinnet ferdig. Tegningene var av [[John Engh]], som hadde vunnet arkitektkonkurransen allerede i [[1946]]. I hans plan skulle Østbanehallen rives, men det ble besluttet å bevare bygningen. | ||
==Hendelser== | ==Hendelser== |
redigeringer