Oslo bispeborg: Forskjell mellom sideversjoner
m (Retter fra Jakob IV til Jakob VI (1566-1625). Mer kjent er han i Norge som Jakob I av England, en tittel han fikk i 1603. Har derfor også tilføyd dette.) |
m (Lenket til Jakob VI av Skottland) |
||
Linje 6: | Linje 6: | ||
På grunn av kirkens stilling i [[middelalderen]] var bispeborgen også et politisk sentrum. Det var her den første unionsavtalen med Sverige ble undertegnet i [[1319]], etter [[Håkon V Magnusson]]s død. | På grunn av kirkens stilling i [[middelalderen]] var bispeborgen også et politisk sentrum. Det var her den første unionsavtalen med Sverige ble undertegnet i [[1319]], etter [[Håkon V Magnusson]]s død. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
I [[1523]] angrep svenske styrker Oslo, og borgen ble sa skadet. Ved reformasjonen i [[1537]] ble store deler av den revet, og fra [[1554]] hadde biskopen residens i en fløy av det nedlagte [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]]. Denne ble senere bygget om til [[Oslo bispegård]]. Borgermester [[Kristen Mule]] overtok tomta i [[1579]] og fikk reist en renessansebygning der. Den er kjent for at Jakob VI av Skottland (den senere Jakob I av England) og Anna av Danmark ble ekteviet der den [[23. november]] [[1589]]. | I [[1523]] angrep svenske styrker Oslo, og borgen ble sa skadet. Ved reformasjonen i [[1537]] ble store deler av den revet, og fra [[1554]] hadde biskopen residens i en fløy av det nedlagte [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]]. Denne ble senere bygget om til [[Oslo bispegård]]. Borgermester [[Kristen Mule]] overtok tomta i [[1579]] og fikk reist en renessansebygning der. Den er kjent for at [[Jakob av Skottland og England|Jakob VI]] av Skottland (den senere Jakob I av England) og Anna av Danmark ble ekteviet der den [[23. november]] [[1589]]. | ||
Gården brant i [[1722]], og i [[1725]] ble [[Oslo Ladegård]] bygget på branntomten. Denne står fortsatt, og spor etter bispeborgen er synlige der. [[Bisp Nikolaus' kapell]] har blitt rekonstruert i tilknytning til Ladegården, og rester etter Bisp Nikolaus' vinterhall kan sees i kjelleren. | Gården brant i [[1722]], og i [[1725]] ble [[Oslo Ladegård]] bygget på branntomten. Denne står fortsatt, og spor etter bispeborgen er synlige der. [[Bisp Nikolaus' kapell]] har blitt rekonstruert i tilknytning til Ladegården, og rester etter Bisp Nikolaus' vinterhall kan sees i kjelleren. |
Sideversjonen fra 8. feb. 2021 kl. 13:51
Mal:Thumb høyre Bispeborgen i Oslo var residens for biskopen av Oslo fra 1200-tallet til reformasjonen. Den lå ved torget i Gamlebyen, og utgjorde sammen med Hallvardskatedralen det geistlige sentrum i hovedstaden.
Borgen på påbegynt på begynnelsen av 1200-tallet av Nikolas Arnesson, og erstattet da en eldre bispegård i tre fra begynnelsen av 1100-tallet. I 1314 ble Oslo landets hovedstad, og utover 1300-tallet ble borgen utvidet. I løpet av dette århundret stod den ferdig som et lukket festningsverk. Borgen var sammenføyet med katedralen via en bro fra tårnet over til kirken.
På grunn av kirkens stilling i middelalderen var bispeborgen også et politisk sentrum. Det var her den første unionsavtalen med Sverige ble undertegnet i 1319, etter Håkon V Magnussons død.
I 1523 angrep svenske styrker Oslo, og borgen ble sa skadet. Ved reformasjonen i 1537 ble store deler av den revet, og fra 1554 hadde biskopen residens i en fløy av det nedlagte Olavsklosteret. Denne ble senere bygget om til Oslo bispegård. Borgermester Kristen Mule overtok tomta i 1579 og fikk reist en renessansebygning der. Den er kjent for at Jakob VI av Skottland (den senere Jakob I av England) og Anna av Danmark ble ekteviet der den 23. november 1589.
Gården brant i 1722, og i 1725 ble Oslo Ladegård bygget på branntomten. Denne står fortsatt, og spor etter bispeborgen er synlige der. Bisp Nikolaus' kapell har blitt rekonstruert i tilknytning til Ladegården, og rester etter Bisp Nikolaus' vinterhall kan sees i kjelleren.
Galleri
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Oslo bispeborg på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no