Oslo bispegård: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''Oslo bispegård''' er [[Oslo bispedømme]]s kontor- og representasjonsbygg. Frem til midten av [[1980-årene]] var den også biskopens residens. Den ligger i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], på stedet hvor [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]] stod i [[middelalderen]]. | <onlyinclude>'''Oslo bispegård''' er [[Oslo bispedømme]]s kontor- og representasjonsbygg. Frem til midten av [[1980-årene]] var den også biskopens residens. Den ligger i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], på stedet hvor [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]] stod i [[middelalderen]], og er delvis fra [[1600-tallet]]. | ||
I [[1523]] ble [[Bispeborgen (Oslo)|Bispeborgen]] skadet under et svensk angrep på Oslo | I [[1523]] ble [[Bispeborgen (Oslo)|Bispeborgen]] skadet under et svensk angrep på Oslo. Etter [[reformasjonen]] ble den gitt til borgerne til nedrivning, men de tre første biskopene ([[Hans Rev]], [[Anders Madssøn]] og [[Jens Nilssøn]]) bodde der allikevel. I [[1554]], mens Jens Nilssøn var biskop, kom borgen på private hender, og han begynte byggingen av en ny bispegård i østfløyen av det nedlagte Olavsklosteret. Denne sto ferdig omkring [[1623]]. | ||
Ved [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] året etter klarte bispegården seg. Etter mer enn to århundrer med dårlig vedlikehold, reparasjoner og ombygninger ble det i [[1860]] besluttet å rive den. I [[1874]] ble den lagt ut for salg, men i [[1882]] bestemte [[Stortinget]] at middelalderdelen skulle bevares. Resten ble revet, og [[1883]]–[[1884]] ble en [[nygotikk|nygotisk]] bygning tegnet av [Henrik Thrap Meyer]] reist.</onlyinclude> | |||
At biskopene sluttet å bruke bispegården som bolig i 1980-årene skyldes primært at man hadde behov for mer kontorlokaler etterhvert som den kirkelige administrasjonen vokste. I [[1986]] var boligen ombygget til kontorer, og siden da har gården vært brukt til representasjon, møtevirksomhet og administrasjon. | At biskopene sluttet å bruke bispegården som bolig i 1980-årene skyldes primært at man hadde behov for mer kontorlokaler etterhvert som den kirkelige administrasjonen vokste. I [[1986]] var boligen ombygget til kontorer, og siden da har gården vært brukt til representasjon, møtevirksomhet og administrasjon. | ||
Sideversjonen fra 28. des. 2012 kl. 10:01
Oslo bispegård er Oslo bispedømmes kontor- og representasjonsbygg. Frem til midten av 1980-årene var den også biskopens residens. Den ligger i Gamlebyen, på stedet hvor Olavsklosteret stod i middelalderen, og er delvis fra 1600-tallet.
I 1523 ble Bispeborgen skadet under et svensk angrep på Oslo. Etter reformasjonen ble den gitt til borgerne til nedrivning, men de tre første biskopene (Hans Rev, Anders Madssøn og Jens Nilssøn) bodde der allikevel. I 1554, mens Jens Nilssøn var biskop, kom borgen på private hender, og han begynte byggingen av en ny bispegård i østfløyen av det nedlagte Olavsklosteret. Denne sto ferdig omkring 1623.
Ved bybrannen året etter klarte bispegården seg. Etter mer enn to århundrer med dårlig vedlikehold, reparasjoner og ombygninger ble det i 1860 besluttet å rive den. I 1874 ble den lagt ut for salg, men i 1882 bestemte Stortinget at middelalderdelen skulle bevares. Resten ble revet, og 1883–1884 ble en nygotisk bygning tegnet av [Henrik Thrap Meyer]] reist.
At biskopene sluttet å bruke bispegården som bolig i 1980-årene skyldes primært at man hadde behov for mer kontorlokaler etterhvert som den kirkelige administrasjonen vokste. I 1986 var boligen ombygget til kontorer, og siden da har gården vært brukt til representasjon, møtevirksomhet og administrasjon.