322 840
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (lenkefiks mm.) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Kannikene hadde en egen gård i Oslo, [[Korbrødregården (Oslo)|Korbrødregården]] (kanniker kalles også ''korbrødre'' eller ''korsbrødre''). Den lå høyst sannsynlig der vi i dag finner [[Gamlebyen skole i Oslo|Gamlebyen skole]], [[Egedes gate (Oslo)|Egedes gate]] 3. Kapitlet eide store jordeiendommer i og rundt Oslo. Den første gaven vi kjenner til kom fra baglerkongen [[Filippus Simonsson]], som døde i 1217<ref>RB s. 249</ref>. Kapitlet fikk eget segl, og opptrer som en egen juridisk enhet fra 1200-tallet av. | Kannikene hadde en egen gård i Oslo, [[Korbrødregården (Oslo)|Korbrødregården]] (kanniker kalles også ''korbrødre'' eller ''korsbrødre''). Den lå høyst sannsynlig der vi i dag finner [[Gamlebyen skole i Oslo|Gamlebyen skole]], [[Egedes gate (Oslo)|Egedes gate]] 3. Kapitlet eide store jordeiendommer i og rundt Oslo. Den første gaven vi kjenner til kom fra baglerkongen [[Filippus Simonsson]], som døde i 1217<ref>RB s. 249</ref>. Kapitlet fikk eget segl, og opptrer som en egen juridisk enhet fra 1200-tallet av. | ||
Domkapitlet overlevde [[reformasjonen]], men mange av | Domkapitlet overlevde [[reformasjonen]], men mange av kanikkenes funksjoner forsvant slik at de etterhvert ikke ble så mye mer enn et fellesskap for prestene i stiftsbyene. Utover på 1600-tallet skrumpet kapitlet inn, og forsvant gradvis. I Oslo ble [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirkens]] kapitel slått sammen med domkapitlet i 1545. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||