Oslo katedralskole: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Oslo katedralskole (vis kilde)

Sideversjonen fra 27. mar. 2020 kl. 16:25

2 465 byte lagt til ,  27. mar. 2020
→‎Rektorer
Ingen redigeringsforklaring
(44 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre| Oslo katedralskole inngang 2012.jpg| Motiv fra fasaden ved inngangspartiet ved Oslo katedralskole, [[Ullevålsveien]] 31, ut mot [[Frimanns gate]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
<onlyinclude>{{thumb høyre| Oslo katedralskole inngang 2012.jpg| Motiv fra fasaden ved inngangspartiet ved Oslo katedralskole, [[Ullevålsveien]] 31, ut mot [[Frimanns gate]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
'''[[Oslo katedralskole]]''' (populært kalt ''Katta'', i middelalderen nevnt som ''Scholae Osloensis'') er en skole for videregående opplæring i [[Oslo]]. Skolen blir først nevnt direkte i [[1291]], men det er grunn til å anta at den ble opprettet omkring [[1150]]. Skolens tradisjon knytter opprettelsen til kardinal [[Nicholas Breakspear]], senere pave Hadrian IV, som besøkte Norge i [[1153]]/[[1154]]. Han opprettet da blant annet [[Nidaros erkebispedømme|erkebispesetet i Nidaros]]. Det er også mulig at historien går noe lenger tilbake, til tiden da [[St. Hallvard]] ble helgenforklart. Skolen tilbyr studiespesialiseringsfag, og er spesielt kjent for å ha et bredt tilbud innen språkfag. Skolen ligger nå i [[Ullevålsveien (Oslo)|Ullevålsveien]] 31 i [[Bydel St. Hanshaugen]].</onlyinclude>
'''[[Oslo katedralskole]]''' (populært kalt ''Katta'', i middelalderen nevnt som ''Scholae Osloensis'') er en skole for videregående opplæring i [[Oslo]]. Skolen blir først nevnt direkte i [[1291]], men det er grunn til å anta at den ble opprettet omkring [[1150]]. Skolens tradisjon knytter opprettelsen til kardinal [[Nicholas Breakspear]], senere pave Hadrian IV, som besøkte Norge i [[1153]]/[[1154]]. Han opprettet da blant annet [[Nidaros erkebispedømme|erkebispesetet i Nidaros]]. Det er også mulig at historien går noe lenger tilbake, til tiden da [[St. Hallvard]] ble helgenforklart. Skolen tilbyr studiespesialiseringsfag, og er spesielt kjent for å ha et bredt tilbud innen språkfag. Skolen ligger nå i [[Ullevålsveien]] 31 i [[Bydel St. Hanshaugen]].</onlyinclude>


==Historie==
==Historie==
Linje 8: Linje 8:
I Christiania fikk skolen lokaler rett nordøst for [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]]. Der skulle den være i mindre enn femti år, for under [[bybrannen i Christiania 1686|bybrannen]] i [[1686]] måtte skolen sprenges for å stoppe spredning av brannen. Det ble noen års nomadetilværelse før Katedralskolen i [[1719]] fikk plass i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15, der [[Oslo hovedpostkontor]] senere ble oppført. Den nye skolen lå i en gård fra omkring [[1640]]. Den hadde tilhørt [[Karen Toller]]. I skolens tid der ble den påbygd i årene [[1798]]&ndash;[[1800]].  
I Christiania fikk skolen lokaler rett nordøst for [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]]. Der skulle den være i mindre enn femti år, for under [[bybrannen i Christiania 1686|bybrannen]] i [[1686]] måtte skolen sprenges for å stoppe spredning av brannen. Det ble noen års nomadetilværelse før Katedralskolen i [[1719]] fikk plass i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15, der [[Oslo hovedpostkontor]] senere ble oppført. Den nye skolen lå i en gård fra omkring [[1640]]. Den hadde tilhørt [[Karen Toller]]. I skolens tid der ble den påbygd i årene [[1798]]&ndash;[[1800]].  


Fra [[1814]] ble skolens auditorium brukt som møteplass for [[Stortinget]]. Landets lovgivende forsamling arbeidet på en helt annen måte den gang enn nå, så det var bare hvert tredje år man måtte gi fra seg lokalene. Mens Stortinget var samlet der &ndash; de brukte mer av skolen enn auditoriet, blant annet hadde lagtinget møter i biblioteket &ndash; måtte Katedralskolen bruke lånte lokaler i [[Mangelsgården]] i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 36. Auditoriet ble bevart da gården ble revet, og er stilt ut på [[Norsk Folkemuseum]].  
Fra [[1814]] ble skolens auditorium brukt som møteplass for [[Stortinget]]. Landets lovgivende forsamling arbeidet på en helt annen måte den gang enn nå, så det var bare hvert tredje år man måtte gi fra seg lokalene. Mens Stortinget var samlet der &ndash; de brukte mer av skolen enn auditoriet, blant annet hadde lagtinget møter i biblioteket &ndash; måtte Katedralskolen bruke lånte lokaler i [[Mangelsgården]] i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 36 og i [[Thomsegården]] i [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 4. Auditoriet ble bevart da gården ble revet, og er stilt ut på [[Norsk Folkemuseum]].  


I [[1823]] flyttet skolen til [[Treschowgården]] i Store Strandgate (nå [[Fred. Olsens gate]] 1), for så å flytte videre til [[Akersgata]] 73a i [[1869]]. Den flyttet da inn i en nyoppført skolebygning, som senere ble [[Hammersborg skole]].
I [[1823]] flyttet skolen til [[Treschowgården]] i Store Strandgate (nå [[Fred. Olsens gate]] 1), for så å flytte videre til [[Akersgata]] 73a i [[1869]]. Den flyttet da inn i en nyoppført skolebygning, senere kjent som [[Hammersborg skole (bygning)|Hammersborg skole]]. Denne bygningen fikk en ny fløy i 1873, arkitekt [[Johan Fredrich Lühr]].


Den nåværende bygningen i [[Ullevålsveien]] 31 var ferdig i [[1902]], og har senere blitt ombygd og påbygd. I 1902 skjedde en endring som må sies å være vel så store som skifte av lokaler, da de første jentene ble tatt inn på skolen. Etter trekvart årtusen som ren gutteskole begynte en ny ære som en skole med begge kjønn.  
Den nåværende bygningen i [[Ullevålsveien]] 31 ble tegnet av arkitekt [[Carl Michalsen]] og var ferdig i [[1902]], og har senere blitt ombygd og påbygd. I 1902 skjedde en endring som må sies å være vel så store som skifte av lokaler, da de første jentene ble tatt inn på skolen. Etter trekvart årtusen som ren gutteskole begynte en ny ære som en skole med begge kjønn.  


Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940&ndash;1945]] var flere lærere aktive organisatorer i [[lærerstriden]]. Skolens historiker [[Einar Høigård]] var sentral i lærerfrontens ledelse, og ble arrestert under forsøk på å flykte til Sverige. For å unngå å sprekke under tortur tok han sitt eget liv i tysk fangenskap. Hans bok ''Oslo katedralskoles historie'' fra [[1942]] ble brukt som grunnlag for en posthum tildeling av doktorgraden i historie.
Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940&ndash;1945]] var flere lærere aktive organisatorer i [[lærerstriden]]. Skolens historiker [[Einar Høigård]] var sentral i lærerfrontens ledelse, og ble arrestert under forsøk på å flykte til Sverige. For å unngå å sprekke under tortur tok han sitt eget liv i tysk fangenskap. Hans bok ''Oslo katedralskoles historie'' fra [[1942]] ble brukt som grunnlag for en posthum tildeling av doktorgraden i historie.
Linje 25: Linje 25:


==Rektorer==
==Rektorer==
{{thumb høyre | Jacob Rosted gravminne Oslo.JPG |Gravminne/minnestein over rektor [[Jacob Rosted]] på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, reist i 2009 til erstatning for et tidligere, tapt gravminne over Rosted på stedet. Rosted var rektor ved katedralskolen i rundt 30 år. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}  
{{thumb | Jacob Rosted gravminne Oslo.JPG |Gravminne/minnestein over rektor [[Jacob Rosted (1750–1833)|Jacob Rosted]] på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, reist i 2009 til erstatning for et tidligere, tapt gravminne over Rosted på stedet. Rosted var rektor ved katedralskolen i rundt 30 år. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}  
{{thumb høyre | Knud Knudsen minnestein Vår Frelsers gravlund.jpg |Gravminne/minnestein over overlærer og språkreformator [[Knud Knudsen (1812-1895)|Knud Knudsen]] på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, reist i 2007 til erstatning for et tidligere, tapt gravminne over Knudsen på stedet. Knudsen var tilknyttet katedralskolen fra 1846.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}  
{{thumb|Karsten Heli gravminne Oslo.jpg|[[Karsten Heli]] var rektor ved Oslo katedralskole 1953-1968, noe gravminnet hans på Vår Frelsers gravlund forteller om.|Stig Rune Pedersen}}
{|class="wikitable"
{|class="wikitable"
!Navn
!Navn
Linje 52: Linje 53:
|[[1584]]&ndash;[[1594]]
|[[1584]]&ndash;[[1594]]
|-
|-
|[[Christopher Hjort]]
|[[Christoffer Hjort (1561–1616)|Christoffer Hjort]]
|[[1597]]&ndash;[[1603]]
|[[1597]]&ndash;[[1603]]
|-
|-
Linje 106: Linje 107:
|[[1789]]&ndash;[[1803]]
|[[1789]]&ndash;[[1803]]
|-
|-
|[[Jacob Rosted]]
|[[Jacob Rosted (1750–1833)|Jacob Rosted]]
|[[1803]]&ndash;[[1832]]
|[[1803]]&ndash;[[1832]]
|-
|-
Linje 112: Linje 113:
|[[1833]]&ndash;[[1848]]
|[[1833]]&ndash;[[1848]]
|-
|-
|[[Fredrik Ludvig Vibe]]
|[[Frederik Ludvig Vibe (1803–1881)|Frederik Ludvig Vibe]]
|[[1848]]&ndash;[[1872]]
|[[1848]]&ndash;[[1872]]
|-
|-
Linje 131: Linje 132:
|-
|-
|[[Johan Halvor Bryn Bjørge]]
|[[Johan Halvor Bryn Bjørge]]
|[[1937]]&ndash;?
|[[1937]]&ndash;[[1953]]
|-
|-
|?
|[[Karsten Heli]]
|?
|[[1953]]&ndash;[[1968]]
|-
|[[Tønnes Sirevaag]]
|[[1969]]&ndash;[[1976]]
|-
|[[Arthur Weyergang-Nielsen]]
|[[1978]]&ndash;[[1983]]
|-
|[[Odd-Arne Hellesylt]]
|[[1983]]&ndash;[[1991]]
|-
|[[Paul Jasper]]
|[[1991]]&ndash;[[2010]]
|-
|-
|[[Bjørn Croff]]
|[[Bjørn Croff]]
|
|[[2010]]&ndash;[[2013]]
|-
|-
|[[Eva Blomfeldt]]
|[[2013]]-
|}
|}


==Kjente lærere==
==Kjente lærere==
{{thumb høyre| Gravminne (minnestein) Margrethe og Axel Andersen.jpg | Gravminne/minnestein på [[Vår Frelsers gravlund]] for to mangeårige lærere ved Oslo katedralskole, søsknene Margrethe og Axel Andersen. Steinen ble reist av skolen i 2005 til erstatning for et tapt, opprinnelig gravminne på gravlunden.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}  
{{thumb | Knud Knudsen minnestein Vår Frelsers gravlund.jpg |Gravminne/minnestein over overlærer og språkreformator [[Knud Knudsen (1812–1895)|Knud Knudsen]] på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, reist i 2007 til erstatning for et tidligere, tapt gravminne over Knudsen på stedet. Knudsen var tilknyttet katedralskolen fra 1846.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
{{thumb høyre| Gravminne (minnestein) Margrethe og Axel Andersen.jpg | Gravminne/minnestein på [[Vår Frelsers gravlund]] for to mangeårige lærere ved Oslo katedralskole, søsknene Margrethe og Axel Andersen. Steinen ble reist av skolen i 2005 til erstatning for et tapt, opprinnelig gravminne på gravlunden.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Tabellen er ikke ment å være en fullstendig oversikt over lærere ved Katedralskolen, men ei liste over lærere som har gjort seg bemerket utover sin vanlige lærergjerning. Lærere som senere ble rektor ved skolen nevnes ikke i denne lista.
Tabellen er ikke ment å være en fullstendig oversikt over lærere ved Katedralskolen, men ei liste over lærere som har gjort seg bemerket utover sin vanlige lærergjerning. Lærere som senere ble rektor ved skolen nevnes ikke i denne lista.


Linje 175: Linje 191:
|1843-52
|1843-52
|Knyttet til en rekke faglige og arbeidsmessige konflikter, ved senere stilling i Trondheim ble han avskjediget.
|Knyttet til en rekke faglige og arbeidsmessige konflikter, ved senere stilling i Trondheim ble han avskjediget.
|-
|[[Knud Knudsen (1812–1895)|Knud Knudsen]]
|1846-1880
|Adjunkt og overlærer, også kjent som språkreformator
|-
|[[Magnus A. Mardal]]
|1969-83
|Filolog/historiker, bidrog blant annet i ''Store norske leksikon''
|-
|[[Ludvig Stoud Platou]]
|1803-1807
|Adjunkt og overlærer. Fra 1813 universitetets første professor i historie.
|-
|-
|[[Jon skolemester]]
|[[Jon skolemester]]
Linje 194: Linje 222:


==Kjente elever==
==Kjente elever==
{{thumb høyre|Kristiania katedralskole kunngjøring Aftenposten 23 august 1902.jpg|Faksimile fra Aftenposten 23. august 1902: kunngjøring om skolestart i skolens nye bygning.}}
{{thumb|Kristiania katedralskole kunngjøring Aftenposten 23 august 1902.jpg|Faksimile fra Aftenposten 23. august 1902: kunngjøring om skolestart i skolens nye bygning.}}
Tabellen er ikke ment å være en fullstendig oversikt over elever ved Katedralskolen, men ei liste over lærere som har gjort seg bemerket utover sin skolegang der. På skolen er det satt opp flere minneplater over tidligere elever som har gjort seg bemerket, og mange av navnene i denne lista er hentet derfra. De to første minneplatene med 31 elevnavn ble hengt opp i [[1902]], mens fire nye tavler ble hengt opp ved 800-årsjubileet.
{{thumb|Oslo katedralskole veggmaleri 2016.jpg|Veggmaleri, Oslo katedralskole, malt våren 2016.|Stig Rune Pedersen (2016)}}
Tabellen er ikke ment å være en fullstendig oversikt over elever ved Katedralskolen, men ei liste over elever som har gjort seg bemerket utover sin skolegang der. På skolen er det satt opp flere minneplater over tidligere elever som har gjort seg bemerket, og mange av navnene i denne lista er hentet derfra. De to første minneplatene med 31 elevnavn ble hengt opp i [[1902]], mens fire nye tavler ble hengt opp ved 800-årsjubileet.


En liste som dette vil nødvendigvis bli svært mannsdominert, fordi skolen i det meste av sin lange historie har vært en ren gutteskole. Først i [[1902]] kom de første jentene inn.  
En liste som dette vil nødvendigvis bli svært mannsdominert, fordi skolen i det meste av sin lange historie har vært en ren gutteskole. Først i [[1902]] kom de første jentene inn.  
Linje 202: Linje 231:
!Navn  
!Navn  
!Avgangsår
!Avgangsår
!Beskrivelse
!Virke
|-
|-
|[[Nils Henrik Abel]]
|[[Niels Henrik Abel]]
|
|1821
|Matematiker
|Matematiker
|-
|-
Linje 215: Linje 244:
|
|
|
|
|-
|[[Frederik August Bekkevold]]
|1849
|Lærer, lærebokforfatter, sanger
|-
|-
|[[Jens Christian Berg]]
|[[Jens Christian Berg]]
Linje 223: Linje 256:
|1886
|1886
|Lege i Svelvik og Kristiania, ordfører i Svelvik.
|Lege i Svelvik og Kristiania, ordfører i Svelvik.
|-
|-
|[[Henrik Anker Bjerregaard]]
|[[Henrik Anker Bjerregaard]]
Linje 252: Linje 284:
|[[1821]]
|[[1821]]
|Forlegger og bokhandler (J. W. Cappelen)
|Forlegger og bokhandler (J. W. Cappelen)
|-
|[[Frede Castberg]]
|[[1911]]
|Jurist, rektor ved [[Universitetet i Oslo]]
|-
|-
|[[Christian Colbjørnsen]]
|[[Christian Colbjørnsen]]
Linje 266: Linje 302:
|-
|-
|[[Bernhard Dunker]]
|[[Bernhard Dunker]]
|
|1828
|
|[[Regjeringsadvokat]], forfatter
|-
|-
|[[Christian August Egeberg]]
|[[Christian August Egeberg]]
Linje 284: Linje 320:
|[[1858]]
|[[1858]]
|Rektor og historiker
|Rektor og historiker
|-
|[[August Esmarch]]
|1900
|Diplomat
|-
|-
|[[Carl Peter Parelius Essendrop]]
|[[Carl Peter Parelius Essendrop]]
Linje 305: Linje 345:
|Havforsker, professor i botanikk
|Havforsker, professor i botanikk
|-
|-
|[[Johann Ernst Gunnerus]]
|[[Johan Ernst Gunnerus]]
|
|
|
|
Linje 340: Linje 380:
|[[1958]]
|[[1958]]
|Kringkastingsmedarbeider, skuespiller
|Kringkastingsmedarbeider, skuespiller
|-
|[[Hans Helgesen]]
|[[1811]]
|Offiser, en av [[De tre norske graner]]
|-
|-
|[[Bernt Michael Holmboe]]
|[[Bernt Michael Holmboe]]
Linje 359: Linje 403:
|[[Jakob Rudolf Keyser]]
|[[Jakob Rudolf Keyser]]
|
|
|
|Professor i historie, grunnlegger av historiefaget i Norge. [[Keyserløkka (strøk)|Keyserløkka]] er oppkalt etter ham.
|-
|-
|[[Theodor Kjerulf]]
|[[Theodor Kjerulf]]
Linje 371: Linje 415:
|[[Kristian Brinch Koren]]
|[[Kristian Brinch Koren]]
|1881
|1881
|Riksarkivar 1913-33
|[[Riksarkivar]] 1913-33
|-
|-
|[[Christian C.A. Lange]]
|[[Christian Christoph Andreas Lange|Christian C.A. Lange]]
|
|[[1827]]
|
|Historiker og [[riksantikvar]] 1845-1861
|-
|-
|[[Peder Carl Lasson]]
|[[Peder Carl Lasson]]
Linje 384: Linje 428:
|[[1863]]
|[[1863]]
|Lege og sykehusdirektør
|Lege og sykehusdirektør
|-
|[[Odd Lindbäck-Larsen]]
|1915
|Offiser
|-
|-
|[[Einar Løchen (1850–1908)|Einar Løchen]]  
|[[Einar Løchen (1850–1908)|Einar Løchen]]  
Linje 412: Linje 460:
|1857
|1857
|Marinbiolog og havforsker, professor i zoolog 1874-1918.
|Marinbiolog og havforsker, professor i zoolog 1874-1918.
|-
|[[Henrik Ernst Schäffer]]
|1817
|Lærer, tollkasserer og legatstifter
|-
|[[Elisabeth Schweigaard Selmer]]
|Utvist etter påbegynt sisteår i 1941 pga anti-NS-virksomhet, eksamen avlagt senere.
|Jurist, justisminister, høyesterettsdommer
|-
|-
|[[Carl Sibbern]]
|[[Carl Sibbern]]
Linje 424: Linje 480:
|
|
|
|
|-
|[[Jens Stoltenberg]]
|1978
|Samfunnsøkonom, statsminister
|-
|-
|[[Edvard Storm]]
|[[Edvard Storm]]
|[[1765]]
|[[1765]]
|Forfatter
|Forfatter
|-
|[[Johan Storm (1836–1920)|Johan Storm]]
|1855
|Språkforsker og professor
|-
|-
|[[Johan Nicolai Støren]]
|[[Johan Nicolai Støren]]
Linje 444: Linje 508:
|[[1938]]
|[[1938]]
|Forfatter, oversetter, bibliotekarlærer.
|Forfatter, oversetter, bibliotekarlærer.
|-
|[[Hans Henrik Thaulow (1754–1823)|Hans Henrik Thaulow]]
|[[1770]]
|Prost i [[Gudbrandsdalen prosti]]
|-
|-
|[[Sigge Pantzerhielm Thomas]]
|[[Sigge Pantzerhielm Thomas]]
|1904
|1904
|Latinfilolog, lærer ved ex. phil., lærebokforfatter.
|Latinfilolog, lærer ved ex. phil., lærebokforfatter.
|-
|[[Mogens Thorsen]]
|[[1811]]
|Skipsreder og legatstifter
|-
|-
|[[Marcus Thrane]]
|[[Marcus Thrane]]
Linje 458: Linje 530:
|-
|-
|[[Christian Braunmann Tullin]]
|[[Christian Braunmann Tullin]]
|
|[[1745]] (uten atrium)
|
|Industrigründer, embetsmann og dikter
|-
|-
|[[Dyre Vaa]]  
|[[Dyre Vaa]]  
Linje 471: Linje 543:
|[[Henrik Wergeland]]
|[[Henrik Wergeland]]
|[[1825]]
|[[1825]]
|Forfatter
|Forfatter, [[riksarkivar]]
|-
|-
|[[Caspar Wessel]]
|[[Caspar Wessel]]
Linje 506: Linje 578:


* {{kulturminne|165488}}
* {{kulturminne|165488}}
 
{{Artikkelkoord|59.92080|N|10.74107|Ø}}
[[kategori:Utdanning]]
[[kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo bispedømme]]
[[Kategori:Oslo bispedømme]]
[[Kategori:Etableringer på 1100-tallet]]
[[Kategori:Etableringer på 1100-tallet]]
{{bm}}
{{F1}}
{{F1}}
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
95 049

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/778691...1391517»

Navigasjonsmeny