Skribenter
95 110
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Oslo kongsgård]]''' på [[Sørenga]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] i [[Oslo]] var et kongelig gårdsanlegg fra omkring midten av [[1000-tallet]]. Arkeologiske undersøkelser som har avdekket spor med denne dateringen stemmer overens med [[Snorre Sturlasson|Snorres]] fortelling, da han nevner [[Harald Hardråde]] (konge [[1045]]–[[1066]]) i forbindelse med gården. Anlegget var i bruk fram til [[senmiddelalderen]], men begynte så å forfalle ettersom [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] ble det administrative sentrum og kongelig residens.</onlyinclude> | '''[[Oslo kongsgård]]''' på [[Sørenga]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] i [[Oslo]] var et kongelig gårdsanlegg fra omkring midten av [[1000-tallet]]. Arkeologiske undersøkelser som har avdekket spor med denne dateringen stemmer overens med [[Snorre Sturlasson|Snorres]] fortelling, da han nevner [[Harald Hardråde]] (konge [[1045]]–[[1066]]) i forbindelse med gården. Anlegget var i bruk fram til [[senmiddelalderen]], men begynte så å forfalle ettersom [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] ble det administrative sentrum og kongelig residens.</onlyinclude> | ||
Rester etter et sirkelformet vollgravanlegg har vært tolket som et festningsverk av typen ''motte and bailey'', kjent fra de [[Frankrike]] og [[de britiske øyer]]. Det var i de sandfylte vollene man fant tyske og engelske mynter datert mellom 1040 og 1060, som dermed daterer anlegget. Bygningene må på denne tid ha vært i tre, og har ikke satt klare spor etter seg. Gården brant i 1223 og ennå ved påsken i 1224 var den ikke bygget opp igjen.<ref>Sturla Þorðarson, [http://www.nb.no/nbsok/nb/4da599fc0b9a6863e8765a04667ffdb6?index=1#93 Håkon Håkonssons saga], Aschehoug 1964: 88.</ref> I 1228 framgår det at kongsgården var bygget opp igjen. Blant Håkons gjerninger heter det at han "lot bygge en borg på Åkeberg og lot Nikolaskirken i Oslo flytte dit. Han lot bygge hus i kongsgården ute på Øra i Loelva i byen."<ref>Sturla Þorðarson, [http://www.nb.no/nbsok/nb/4da599fc0b9a6863e8765a04667ffdb6?index=1#319 Håkon Håkonssons saga], Aschehoug 1964: 315.</ref> Norges Kongesagaer har en annen oversettelse: "Han lot bygge en borg på Åkeberg og lot den siden flytte til Nikolaskirken i Oslo.[tolket som at han ga opp borganlegget og lot bruke steinen til et nytt anlegg ved Geitabru, ikke langt fra Nikolaskirken.] [...] og lot bygge hus i kongsgården ute på Ørene i byen"<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/f45c17d704109be54bbafd65f696f1f3?index=2#345 ''Norges kongesagaer 4''], Gyldendal 1979: 342. </ref> | Rester etter et sirkelformet vollgravanlegg har vært tolket som et festningsverk av typen ''motte and bailey'', kjent fra de [[Frankrike]] og [[de britiske øyer]] og var et enkelt anlegg som sto på en jordhaug og omgitt av en beskyttende mur av trepåler. Det var i de sandfylte vollene man fant tyske og engelske mynter datert mellom 1040 og 1060, som dermed daterer anlegget. Bygningene må på denne tid ha vært i tre, og har ikke satt klare spor etter seg. Gården brant i 1223 og ennå ved påsken i 1224 var den ikke bygget opp igjen.<ref>Sturla Þorðarson, [http://www.nb.no/nbsok/nb/4da599fc0b9a6863e8765a04667ffdb6?index=1#93 Håkon Håkonssons saga], Aschehoug 1964: 88.</ref> I 1228 framgår det at kongsgården var bygget opp igjen. Blant Håkons gjerninger heter det at han "lot bygge en borg på Åkeberg og lot Nikolaskirken i Oslo flytte dit. Han lot bygge hus i kongsgården ute på Øra i Loelva i byen."<ref>Sturla Þorðarson, [http://www.nb.no/nbsok/nb/4da599fc0b9a6863e8765a04667ffdb6?index=1#319 Håkon Håkonssons saga], Aschehoug 1964: 315.</ref> Norges Kongesagaer har en annen oversettelse: "Han lot bygge en borg på Åkeberg og lot den siden flytte til Nikolaskirken i Oslo.[tolket som at han ga opp borganlegget og lot bruke steinen til et nytt anlegg ved Geitabru, ikke langt fra Nikolaskirken.] [...] og lot bygge hus i kongsgården ute på Ørene i byen"<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/f45c17d704109be54bbafd65f696f1f3?index=2#345 ''Norges kongesagaer 4''], Gyldendal 1979: 342. </ref> | ||
{{thumb|Oslo tidlig på 1300-tallet 0001.jpg|Rekonstruksjon av byen med Kongsgården på Håkon Vs tid. Legg merke til veien langs borgens østside ned til ei bru over Alnaelva til teglverket sør for elva.|Rekonstruksjon ved Marianne Brochmann 1991.}} | {{thumb|Oslo tidlig på 1300-tallet 0001.jpg|Rekonstruksjon av byen med Kongsgården på Håkon Vs tid. Legg merke til veien langs borgens østside ned til ei bru over Alnaelva til teglverket sør for elva.|Rekonstruksjon ved Marianne Brochmann 1991.}} | ||