Skribenter
9 935
redigeringer
staving
Ingen redigeringsforklaring |
(staving) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
På 1900-tallet var det sterk tilbakegang i bruken av oslodialekten. Viktige årsaker til dette var økt tilgang til høyere utdanning, standardisering i massemedia og større sosial mobilitet. Disse faktorene satte dialekten under hardt press, og den ble av svært mange oppfatta som stygg og udanna. Sanering av gamle arbeiderstrøk førte også til at bymiljøer der dialekten sto sterkt ble splitta opp. Mange elementer fra dialekten er allikevel bevart, selv om det er svært få som snakker den konsekvent. For en god del av innbyggerne i Oslo fungerer den som en sosiolekt som man bruker blant familie og venner, mens man ellers bruker standardspråk. Man vil også oppleve å høre dialekter som ligger oslodialekten svært nær, for eksempel [[follodialekt]] og [[romeriksdialekt]]; mange oppfatter disse som oslodialekt når de hører dem. | På 1900-tallet var det sterk tilbakegang i bruken av oslodialekten. Viktige årsaker til dette var økt tilgang til høyere utdanning, standardisering i massemedia og større sosial mobilitet. Disse faktorene satte dialekten under hardt press, og den ble av svært mange oppfatta som stygg og udanna. Sanering av gamle arbeiderstrøk førte også til at bymiljøer der dialekten sto sterkt ble splitta opp. Mange elementer fra dialekten er allikevel bevart, selv om det er svært få som snakker den konsekvent. For en god del av innbyggerne i Oslo fungerer den som en sosiolekt som man bruker blant familie og venner, mens man ellers bruker standardspråk. Man vil også oppleve å høre dialekter som ligger oslodialekten svært nær, for eksempel [[follodialekt]] og [[romeriksdialekt]]; mange oppfatter disse som oslodialekt når de hører dem. | ||
I 1970-åra ble elementer fra oslodialekten tatt i bruk av mange med tilknytning til [[ml-bevegelsen]], som en språklig side ved [[sjølproletarisering]]a. Samtidig | I 1970-åra ble elementer fra oslodialekten tatt i bruk av mange med tilknytning til [[ml-bevegelsen]], som en språklig side ved [[sjølproletarisering]]a. Samtidig var den ikke en egentlig gjengivelse av oslodialekten; mange elementer var fraværende, og det var også en tendens til å bruke flere a-endelser enn det egentlig burde være, for eksempel i hankjønnssubstantiv entall bestemt form ('Klassekampa' er et kjent eksempel). Ellers har nok noe av den tydeligste bruken av oslodialekt i media i senere år vært [[Harald Eia]]s rollefigur [[Oslolosen]]. I eldre filmer og revyer hører man ofte oslodialekt opp til rundt 1970. I filmene om [[Olsenbanden]] ble dette videreført lenger; der kan man også få tydelige eksempler på oslodialekt satt opp mot standardspråket når man hører på de ulike rollefigurene. Også «gatenære» artister som Jokke og Valentinerne har gjort bruk av tradisjonelle oslodialekttrekk, som «ævver» for «øyne». | ||
== Særpreg og markører == | == Særpreg og markører == | ||