Oslofeltet: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Oslofeltet''' er et geologisk område som strekker seg fra Langesund i sør til Brumunddal i nord. Det er en gammel, innsunket del av jordskorpa med bergarter som skiller...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Oslofeltet]]''' er et geologisk område som strekker seg fra [[Langesund]] i sør til [[Brumunddal]] i nord. Det er en gammel, innsunket del av jordskorpa med bergarter som skiller det fra områdene omkring. Vanlige bergarter er skifere, knollekalker, kalksteiner, siltsteiner og sandsteiner fra periodene kambrium, ordovicium og silur. Mot slutten av den geologiske perioden karbon og begynnelsen av perm trengte havet fram, og det ble avleira tynne sedimentlag. Det ble i samme tidsrom stor vulkansk aktivitet, som førte til at man fikk | '''[[Oslofeltet]]''' er et geologisk område som strekker seg fra [[Langesund]] i sør til [[Brumunddal]] i nord. Det er en gammel, innsunket del av jordskorpa med bergarter som skiller det fra områdene omkring. Vanlige bergarter er skifere, knollekalker, kalksteiner, siltsteiner og sandsteiner fra periodene kambrium, ordovicium og silur. Mot slutten av den geologiske perioden karbon og begynnelsen av perm trengte havet fram, og det ble avleira tynne sedimentlag. Det ble i samme tidsrom stor vulkansk aktivitet, som førte til at man fikk [[rombeporfyr]] og forskjellige typer basalt. Flere steder finnes det unike bergarter som har fått navn etter stedet hvor de finnes, som [[drammensgranitt]], [[larvikitt]], [[ekeritt]] og [[nordmarkitt]]. | ||
Det er fortsatt en viss bevegelse i forkastningene, og det var større [[Jordskjelvet sør for Oslo i 1904|jordskjelv i 1904]] og [[Jordskjelvet i Oslofeltet 1953|i 1953]]. | Det er fortsatt en viss bevegelse i forkastningene, og det var større [[Jordskjelvet sør for Oslo i 1904|jordskjelv i 1904]] og [[Jordskjelvet i Oslofeltet 1953|i 1953]]. | ||
Nåværende revisjon fra 31. aug. 2018 kl. 11:24
Oslofeltet er et geologisk område som strekker seg fra Langesund i sør til Brumunddal i nord. Det er en gammel, innsunket del av jordskorpa med bergarter som skiller det fra områdene omkring. Vanlige bergarter er skifere, knollekalker, kalksteiner, siltsteiner og sandsteiner fra periodene kambrium, ordovicium og silur. Mot slutten av den geologiske perioden karbon og begynnelsen av perm trengte havet fram, og det ble avleira tynne sedimentlag. Det ble i samme tidsrom stor vulkansk aktivitet, som førte til at man fikk rombeporfyr og forskjellige typer basalt. Flere steder finnes det unike bergarter som har fått navn etter stedet hvor de finnes, som drammensgranitt, larvikitt, ekeritt og nordmarkitt.
Det er fortsatt en viss bevegelse i forkastningene, og det var større jordskjelv i 1904 og i 1953.
Litteratur og kilder
- Oslofeltet i Store norske leksikon.