Oslogjengen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|GunnarSønsteby 2008.jpg|Oslogjengen ble ledet av Gunnar Sønsteby (1918-2012).|Arnephoto, Wikimedia Commons (Arne Flaaten)}}
{{thumb høyre|GunnarSønsteby 2008.jpg|Oslogjengen ble ledet av Gunnar Sønsteby (1918-2012).|Arnephoto, Wikimedia Commons (Arne Flaaten)}}
{{thumb høyre|Okkupasjonen NSBs administrasjonsbygg sprengt mars 1945 A-70036 Ua 0014 013.jpg|Sprengningen av NSBs administrasjonskontor 14. mars 1945 satte store spor i bybildet.|Ukjent}}
{{thumb høyre|Okkupasjonen NSBs administrasjonsbygg sprengt mars 1945 A-70036 Ua 0014 013.jpg|Sprengningen av NSBs administrasjonskontor 14. mars 1945 satte store spor i bybildet.|Ukjent}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Akersgata 55 i Oslo blå plakett.JPG|Flere steder i byen står det blå plaketter til minne om Oslogjengens aksjoner, her på Akersgata 55. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}}}'''[[Oslogjengen]]''' var [[Milorg]]s aksjonsgruppe i [[Oslo]] i [[1944]] og [[1945]]. Den var sammensatt av personer fra flere forskjellige [[SOE]]-team under [[Gunnar Sønsteby]]s ledelse.  
<onlyinclude>{{thumb høyre|Akersgata 55 i Oslo blå plakett.JPG|Flere steder i byen står det blå plaketter til minne om Oslogjengens aksjoner, her på Akersgata 55. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}}}'''[[Oslogjengen]]''' var ei sabotasjegruppe i [[Oslo]] som var aktiv i [[1944]] og [[1945]]. Den var sammensatt av personer fra flere forskjellige [[SOE]]-team under [[Gunnar Sønsteby]]s ledelse. Formelt var den underlagt [[Kompani Linge]] (NORIC), og ble av medlemmene omtalt som «NORICs Oslo-avdeling». Mye på grunn av at kjente personer som Sønsteby og [[Max Manus]] var medlem av gruppa har den fått svært stor oppmerksomhet, selv om den var mindre og utførte færre aksjoner enn [[Milorg D-13]]s sabotasjegruppe [[AKS 13000]].


Milorg var i de første krigsårene tilbakeholdne med sabotasjeaksjoner. Fra sommeren 1944 endret dette seg. Som en følge av tysk tilbakegang fra [[1943]] ønsket man å legge mer press på okkupasjonsstyrkene, og det var også en holdningsendring blant motstandsfolkene og i befolkningen ellers. Gruppa ble samlet gjennom [[sprengningen av Akersgata 55|sprengningen av Arbeidskontoret i Oslo]] den [[18. mai]] 1944, som ble utført av Sønsteby, [[Max Manus]] og [[Gregers Gram]]. Målet var å stoppe utskrivningen av nordmenn til [[Arbeidstjenesten]] og på sikt til militærtjeneste. Gruppa knyttet seg tett opp mot Milorgs sentrale ledelse. Høsten 1944 brukte sjefen for SOEs norske seksjon, oberstløytnant J.S. Wilson, navnet «The Oslo Detachment» om gruppa; slik fikk den sitt navn. Det var tolv mann med i gruppa. Tre av disse, Gregers Gram, [[Tor Greiner Stenersen|Tor Stenersen]] og [[Edvard Tallaksen]], falt i 1944.</onlyinclude>
Milorg var i de første krigsårene tilbakeholdne med sabotasjeaksjoner. Fra sommeren 1944 endret dette seg. Som en følge av tysk tilbakegang fra [[1943]] ønsket man å legge mer press på okkupasjonsstyrkene, og det var også en holdningsendring blant motstandsfolkene og i befolkningen ellers. Gruppa ble samlet gjennom [[sprengningen av Akersgata 55|sprengningen av Arbeidskontoret i Oslo]] den [[18. mai]] 1944, som ble utført av Sønsteby, [[Max Manus]] og [[Gregers Gram]]. Målet var å stoppe utskrivningen av nordmenn til [[Arbeidstjenesten]] og på sikt til militærtjeneste. Gruppa knyttet seg tett opp mot Milorgs sentrale ledelse. Høsten 1944 brukte sjefen for SOEs norske seksjon, oberstløytnant J.S. Wilson, navnet «The Oslo Detachment» om gruppa; slik fikk den sitt navn. Det var tolv mann med i gruppa. Tre av disse, Gregers Gram, [[Tor Greiner Stenersen|Tor Stenersen]] og [[Edvard Tallaksen]], falt i 1944.</onlyinclude>