Skribenter
95 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Finn Holden (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|St Hanshaugen andedam.JPG|[[St. Hanshaugen park]] er sammen med [[Stensparken]] siste rest av Bymarka.|Helge Høifødt (2007)}} | ||
'''[[Oslos bymark|Bymarka]]''' eller [[Leksikon:Takmark|takmarka]] i [[Oslo]] var et område som var lagt ut til felles beitemark for byborgernes husdyr. Allerede [[middelalderens Oslo]] hadde ei bymark. Løkkene på bymarka ble over tid forpaktet bort, slik at på begynnelsen av [[1800-tallet]] var alt på private hender som [[byløkker i Oslo|byløkker]]. | '''[[Oslos bymark|Bymarka]]''' eller [[Leksikon:Takmark|takmarka]] i [[Oslo]] var et område som var lagt ut til felles beitemark for byborgernes husdyr. Allerede [[middelalderens Oslo]] hadde ei bymark. Løkkene på bymarka ble over tid forpaktet bort, slik at på begynnelsen av [[1800-tallet]] var alt på private hender som [[byløkker i Oslo|byløkker]]. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
I [[1582]] la kongen ut enkelte gårder – [[Ulven (gård)|Ulven]], [[Teisen (gård)|Teisen]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] – som bymark. Disse hadde tilhørt [[Oslo domkapitel]], og tilfalt ved [[reformasjonen]] kongen. Da Oslo ble flyttet til den andre sida av [[Bjørvika]] i [[1624]] ble dette området gitt til [[Akershus slott og festning|Akershus]] som [[ladegård]], som erstatning for området festningen måtte avgi til den nye byen. | I [[1582]] la kongen ut enkelte gårder – [[Ulven (gård)|Ulven]], [[Teisen (gård)|Teisen]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] – som bymark. Disse hadde tilhørt [[Oslo domkapitel]], og tilfalt ved [[reformasjonen]] kongen. Da Oslo ble flyttet til den andre sida av [[Bjørvika]] i [[1624]] ble dette området gitt til [[Akershus slott og festning|Akershus]] som [[ladegård]], som erstatning for området festningen måtte avgi til den nye byen. | ||
{{thumb | {{thumb|Arklåve på Sørenga OB.Y1430.jpg|[[Arklåve]] på [[Sørenga]], eid av kjøpmann [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]] (1786–1868) og oppført i [[1825]]. I den laveste delen til høyre av låven var det en [[kjeglebane]]. [[Saxegården]] i bakgrunnen.|Anders Beer Wilse|904}} | ||
Man trengte like fullt ei bymark, for det var fortsatt vanlig at byborgere hadde egne husdyr. Den [[10. mai]] [[1629]] ble flere gårder på vestsida av [[Akerselva]] lagt ut som bymark. Blant gårdene var [[Store Aker]], [[Lille Aker]], [[Rud ved Lille Aker]], [[Rud ved Akerselva]], [[Lindern (strøk)|Lindern]], [[Nordre Bjølsen]], [[Sten (gård i Oslo)|Sten]], [[Valle (Oslo)|Valle]] og [[Vøyen (gård i Oslo)|Vøyen]]. Den ble delt inn i [[løkke]]r, og disse kunne borgerne bruke mot betaling av [[løkkeskatt]] til bykassa. Det var kun lov å bygge låver på løkkene, ikke bolighus. Men mange omgikk dette ved å innrede beboelsesrom på låvene. Disse rommene ble kalt arker, og [[arklåver]] ble et særegent trekk ved Christianias bymark. Ingen slike låver er bevart. | Man trengte like fullt ei bymark, for det var fortsatt vanlig at byborgere hadde egne husdyr. Den [[10. mai]] [[1629]] ble flere gårder på vestsida av [[Akerselva]] lagt ut som bymark. Blant gårdene var [[Store Aker]], [[Lille Aker]], [[Rud ved Lille Aker]], [[Rud ved Akerselva]], [[Lindern (strøk)|Lindern]], [[Nordre Bjølsen]], [[Sten (gård i Oslo)|Sten]], [[Valle (Oslo)|Valle]] og [[Vøyen (gård i Oslo)|Vøyen]]. Den ble delt inn i [[løkke]]r, og disse kunne borgerne bruke mot betaling av [[løkkeskatt]] til bykassa. Det var kun lov å bygge låver på løkkene, ikke bolighus. Men mange omgikk dette ved å innrede beboelsesrom på låvene. Disse rommene ble kalt arker, og [[arklåver]] ble et særegent trekk ved Christianias bymark. Ingen slike låver er bevart. | ||