Othar Eyvind Lislegaard: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 43: Linje 43:
Den 9. januar 1943 meldte Lislegaard til sjefen for Statspolitiet at det ikke lenger fantes personer med «J» stempla i passet i Follo politidistrikt.<ref>Lilleslåtten 2002: 102.</ref>
Den 9. januar 1943 meldte Lislegaard til sjefen for Statspolitiet at det ikke lenger fantes personer med «J» stempla i passet i Follo politidistrikt.<ref>Lilleslåtten 2002: 102.</ref>


Senhøsten 1942 verva Lislegaard seg som [[frontkjemper]] under et vervemøte i Drøbak. Etter et opphold på SS' offisersskole [[SS-Junkerschule Tölz]] i  Bad Tölz kom han på permisjon til Drøbak, med graden SS-Hauptsturmführer.<ref>«Hauptsturmführer Othar Lislegaard» i ''Akershus Amtstidende'' 1942-10-15. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19431015_61_82_1}}.</ref> Dette tilsvarer kapteins grad, altså høyere enn han hadde hatt i kystartilleriet. Han skal en tid ha vært tilknytta [[23. SS-Panzergrenadierregiment «Norge»]], før han ble han befal i [[2. SS-Politikompani]]. Han var 7. og 8. mars 1944 ved Narva da byen ble inntatt av sovjetiske styrker.  
Senhøsten 1942 verva Lislegaard seg som [[frontkjemper]] under et vervemøte i Drøbak. Etter et opphold på SS' offisersskole [[SS-Junkerschule Tölz]] i  Bad Tölz kom han på permisjon til Drøbak, med graden [[SS-Hauptsturmführer]].<ref>«Hauptsturmführer Othar Lislegaard» i ''Akershus Amtstidende'' 1942-10-15. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19431015_61_82_1}}.</ref> Dette tilsvarer kapteins grad, altså høyere enn han hadde hatt i kystartilleriet. Han skal en tid ha vært tilknytta [[23. SS-Panzergrenadierregiment «Norge»]], før han ble han befal i [[2. SS-Politikompani]]. Han var 7. og 8. mars 1944 ved Narva da byen ble inntatt av sovjetiske styrker.  


Bakgrunnen for at han lot seg verve skal ha vært at hans bror var arrestert for motstandsarbeid og dømt til døden. Ved å la seg verve kunne han hindre fullbyrding av straffen.<ref>Brenden 2012: 47.</ref> Interessen for frontkjempertjeneste kan dateres noe tidligere, for han er å finne blant offiserer som skrev under på et opprop til fordel for [[Den norske legion]] i 1941.<ref>«Den Norske Legion» i ''Sarpen'' 1941-07-18. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_19410718_88_163_1}}.</ref> Han ga også pengebidrag til legionen.<ref>«Innsamling til Den Norske Legion» i ''Akershus Amtstidende'' 1941-09-22. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19410922_59_113_1}}.</ref> I november 1941 dukker han opp på ei liste over personer som tok imot innmeldinger til legionen, med politikammeret som vervekontor.<ref>«Den norske Legion» i ''Akershus Amtstidende'' 1941-11-05. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19411105_59_132_1}}.</ref>  
Bakgrunnen for at han lot seg verve skal ha vært at hans bror var arrestert for motstandsarbeid og dømt til døden. Ved å la seg verve kunne han hindre fullbyrding av straffen.<ref>Brenden 2012: 47.</ref> Interessen for frontkjempertjeneste kan dateres noe tidligere, for han er å finne blant offiserer som skrev under på et opprop til fordel for [[Den norske legion]] i 1941.<ref>«Den Norske Legion» i ''Sarpen'' 1941-07-18. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_19410718_88_163_1}}.</ref> Han ga også pengebidrag til legionen.<ref>«Innsamling til Den Norske Legion» i ''Akershus Amtstidende'' 1941-09-22. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19410922_59_113_1}}.</ref> I november 1941 dukker han opp på ei liste over personer som tok imot innmeldinger til legionen, med politikammeret som vervekontor.<ref>«Den norske Legion» i ''Akershus Amtstidende'' 1941-11-05. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19411105_59_132_1}}.</ref>  
Skribenter
95 854

redigeringer