Skribenter
95 854
redigeringer
→Virke
m (→Virke) |
(→Virke) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Deretter drev han sin egen arkitektpraksis, først på Rjukan, fra 1930 i Oslo. | Deretter drev han sin egen arkitektpraksis, først på Rjukan, fra 1930 i Oslo. | ||
I Oslo sto han bak flere av funksjonalismens beste og mest karakteristiske uttrykk, blant disse er flere villaer, som ''Villa Ditlev-Simonsen'' for John P. Ditlev-Simonsen i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 32 ved Åsjordet stasjon. Denne ble siden residensen for den amerikanske ministeråden i Norge. To andre av hans hovedverk er [[Samfunnshuset (Oslo)|Samfunnshuset]] på [[Arbeidersamfunnets plass]] og hotellet og forsamlingshuset for [[Normisjon|Det norske lutherske indremisjonsselskap]] i [[Staffeldts gate (Oslo)|Staffeldts gate]] 4. | I Oslo sto han bak flere av funksjonalismens beste og mest karakteristiske uttrykk, blant disse er flere villaer, som ''Villa Ditlev-Simonsen'' for John P. Ditlev-Simonsen i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 32 ved Åsjordet stasjon. Denne ble siden residensen for den amerikanske ministeråden i Norge. To andre av hans hovedverk er [[Samfunnshuset (Oslo)|Samfunnshuset]] på [[Arbeidersamfunnets plass]] og hotellet og forsamlingshuset for [[Normisjon|Det norske lutherske indremisjonsselskap]] i [[Staffeldts gate (Oslo)|Staffeldts gate]] 4. Dette ble tildelt [[Houens diplom]] året etter. | ||
I 1936 vant han en arkitektkonkurranse for oppføring av en tilføyelse i [[Grubbegata (Oslo)|Grubbegata]] 1 til [[Høyesteretts hus|Justisbygningen]]. Bygningen ble oppført i årene 1937 til 1940 i [[funksjonalisme]] og var i bruk til dette formålet fram til [[Oslo tinghus]] åpnet på [[C.J. Hambros plass]] i 1994, men er i dag en del av [[Regjeringskvartalet]]. | |||
Bang ble etter hvert særlig opptatt av hvordan den norske bygningstradisjonen kunne bli forent med den nye internasjonale modernismen, noe som kommer særlig fram i mange av villaene han sto bak fra siste halvdel av 1930-tallet. | Bang ble etter hvert særlig opptatt av hvordan den norske bygningstradisjonen kunne bli forent med den nye internasjonale modernismen, noe som kommer særlig fram i mange av villaene han sto bak fra siste halvdel av 1930-tallet. | ||