Skribenter
95 174
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 12: | Linje 12: | ||
Deretter drev han sin egen arkitektpraksis, først på Rjukan, fra 1930 i Oslo. | Deretter drev han sin egen arkitektpraksis, først på Rjukan, fra 1930 i Oslo. | ||
I Oslo sto han bak flere av funksjonalismens beste og mest karakteristiske uttrykk, blant disse er flere villaer, som ''Villa Ditlev-Simonsen'' for John P. Ditlev-Simonsen i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 32 ved Åsjordet stasjon. Denne ble siden residensen for den amerikanske | I Oslo sto han bak flere av funksjonalismens beste og mest karakteristiske uttrykk, blant disse er flere villaer, som ''Villa Ditlev-Simonsen'' for John P. Ditlev-Simonsen i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 32 ved Åsjordet stasjon. Denne ble siden residensen for den amerikanske ministeråden i Norge. To andre av hans hovedverk er [[Samfunnshuset (Oslo)|Samfunnshuset]] på [[Arbeidersamfunnets plass]] og hotellet og forsamlingshuset for [[Normisjon|Det norske lutherske indremisjonsselskap]] i [[Staffeldts gate (Oslo)|Staffeldts gate]] 4. Dette ble tildelt [[Houens diplom]] året etter. | ||
I 1936 vant han en arkitektkonkurranse for oppføring av en tilføyelse i [[Grubbegata (Oslo)|Grubbegata]] 1 til [[Høyesteretts hus|Justisbygningen]]. Bygningen ble oppført i årene 1937 til 1940 i [[funksjonalisme]] og var i bruk til dette formålet fram til [[Oslo tinghus]] åpnet på [[C.J. Hambros plass]] i 1994, men er i dag en del av [[Regjeringskvartalet]]. | |||
Bang ble etter hvert særlig opptatt av hvordan den norske bygningstradisjonen kunne bli forent med den nye internasjonale modernismen, noe som kommer særlig fram i mange av villaene han sto bak fra siste halvdel av 1930-tallet. | Bang ble etter hvert særlig opptatt av hvordan den norske bygningstradisjonen kunne bli forent med den nye internasjonale modernismen, noe som kommer særlig fram i mange av villaene han sto bak fra siste halvdel av 1930-tallet. | ||
I 1936 ble [[Erling Viksjø]] ansatt hos Bang, | I 1936 ble [[Erling Viksjø]] og [[Guttorm Bruskeland]] ansatt som assistenter hos Bang, Bruskeland sluttet i 1939, men da Bang døde av kreft etter et kort sykeleie i 1942, overtok Viksjø praksisen sammen med [[Sofus Hougen]] og [[Odd Borgrud Pedersen]]. | ||
== Arbeider == | == Arbeider == | ||
Linje 52: | Linje 54: | ||
=== Reguleringsplaner === | === Reguleringsplaner === | ||
* [[Vinderen (strøk)|Vinderen]], Oslo, sammen med [[Arne Korsmo]], (1935) | * [[Vinderen (strøk)|Vinderen]], Oslo, sammen med [[Arne Korsmo]], (1935) | ||
* [[Pipervika|Vestre Vika]], Oslo, sammen med Johan Ellefsen (1935) | * [[Pipervika|Vestre Vika]], Oslo, sammen med [[Johan Ellefsen]] (1935) | ||
* [[Pipervika|Vestre Vika]], Oslo (1939) | * [[Pipervika|Vestre Vika]], Oslo (1939) | ||
* Gjenreisning [[Kristiansund]], forslag, (1941) | * Gjenreisning [[Kristiansund]], forslag, (1941) | ||
Linje 64: | Linje 66: | ||
Grubbegata 1.jpg|[[Grubbegata (Oslo)|Grubbegata]] 1 (t.v.), rettslokaler, oppført 1938-1940.{{byline|Arne Gunnarsjaa/[[Oslo museum]]|1982-83}} | Grubbegata 1.jpg|[[Grubbegata (Oslo)|Grubbegata]] 1 (t.v.), rettslokaler, oppført 1938-1940.{{byline|Arne Gunnarsjaa/[[Oslo museum]]|1982-83}} | ||
Samfunnshuset Oslo.jpg|[[Samfunnshuset (Oslo)|Samfunnshuset]], [[Arbeidersamfunnets plass]] 1, oppført 1940.{{byline|Frode Inge Helland|2007}} | Samfunnshuset Oslo.jpg|[[Samfunnshuset (Oslo)|Samfunnshuset]], [[Arbeidersamfunnets plass]] 1, oppført 1940.{{byline|Frode Inge Helland|2007}} | ||
Sarpsborg bibliotek.png|[[Sarpsborg bibliotek]], oppført 1941.{{byline|[[Nasjonalmuseet]]|1946}} | |||
Bakkehaugen kirke Oslo 2014.jpg|[[Bakkehaugen kirke]], [[Carl Grøndahls vei]] 27 i Oslo, påbegynt av Bang, ferdigstilt av [[Erling Viksjø]].{{byline|[[Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | Bakkehaugen kirke Oslo 2014.jpg|[[Bakkehaugen kirke]], [[Carl Grøndahls vei]] 27 i Oslo, påbegynt av Bang, ferdigstilt av [[Erling Viksjø]].{{byline|[[Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | ||
</gallery> | </gallery> |