Veiledere, Administratorer
173 691
redigeringer
nevner Grøntoft
(→Galleri: Eilert Sundts gate 33) |
(nevner Grøntoft) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Han var sønn av hattemaker [[Lorentz Peter Ekman]] og Ingeborg Birgitte Olsen. I [[1862]] begynte han på [[Den kgl. Tegneskole]] i Christiania, hvor han gikk til [[1866]]. Deretter studerte han i [[Tyskland]] et år, og reiste så rundt i [[Italia]] og [[Frankrike]]. I [[1872]] kom han tilbake til Norge, og jobbet for [[Jacob Nordan]] som assistent inntil han fikk egen arkitektpraksis. I [[1875]] gifta han seg med Augusta Margareta Ludt i [[Bergen]]. | Han var sønn av hattemaker [[Lorentz Peter Ekman]] og Ingeborg Birgitte Olsen. I [[1862]] begynte han på [[Den kgl. Tegneskole]] i Christiania, hvor han gikk til [[1866]]. Deretter studerte han i [[Tyskland]] et år, og reiste så rundt i [[Italia]] og [[Frankrike]]. I [[1872]] kom han tilbake til Norge, og jobbet for [[Jacob Nordan]] som assistent inntil han fikk egen arkitektpraksis. I [[1875]] gifta han seg med Augusta Margareta Ludt i [[Bergen]]. | ||
Ekman ble bygningsinspektør i Christiania i [[1876]], og hadde dette ved siden av sin praksis fram til [[1888]]. Rundt [[1890]] starta han opp arkitektkontor sammen med halvbroren [[Einar Smith]]. De tok | Ekman ble bygningsinspektør i Christiania i [[1876]], og hadde dette ved siden av sin praksis fram til [[1888]]. Rundt [[1890]] starta han opp arkitektkontor sammen med halvbroren [[Einar Smith]]. Rundt 1897 hadde [[Hjørdis Grøntoft]], en av Norges første kvinnelige arkitekter, praksis hos dem. | ||
De tok omkring [[1910]] også opp [[Carl Michaelsen]] i firmaet. Både det offentlige og private hyret dem inn, og Ekman hadde stor spennvidde, med alt fra fengsler til villaer. Stilmessig hentet han mye fra [[renessanse]], [[barokk]] og [[klassisisme]], og fra rundt århundreskiftet designet han også i [[jugendstil]]. | |||
På den teknologiske siden av arkitektvirket var han tidlig ute med bruk av jernbjelker for å kunne gi store vindusflater og åpne planløsninger. Han var også tidlig med å installere slikt som heis og sentralvarme, med strøm fra egne aggregater. Blant bygninger som har slike elementer er [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 33 og [[Christiania Glasmagasin]], begge fra [[1890-åra]]. Interiøret han tegnet var også av høy kvalitet. [[Svaneapoteket (Oslo)|Svaneapotekets]] interiør fra [[1896]] ble freda i [[1983]], og [[City Bakeri og Conditori]] i [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] fikk [[arkitekturvernprisen]] i [[1986]]. | På den teknologiske siden av arkitektvirket var han tidlig ute med bruk av jernbjelker for å kunne gi store vindusflater og åpne planløsninger. Han var også tidlig med å installere slikt som heis og sentralvarme, med strøm fra egne aggregater. Blant bygninger som har slike elementer er [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 33 og [[Christiania Glasmagasin]], begge fra [[1890-åra]]. Interiøret han tegnet var også av høy kvalitet. [[Svaneapoteket (Oslo)|Svaneapotekets]] interiør fra [[1896]] ble freda i [[1983]], og [[City Bakeri og Conditori]] i [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] fikk [[arkitekturvernprisen]] i [[1986]]. | ||
| Linje 28: | Linje 30: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*Froknestad, Heidi: «Sandsgården i Gjøvik og arkitekten Hjørdis Grøntoft», i ''Årbok for Mjøsmuseet 2012'', s. 22. | |||
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Ove_Ekman/utdypning Ove Ekman] i ''Norsk biografisk leksikon'' | * [http://snl.no/.nbl_biografi/Ove_Ekman/utdypning Ove Ekman] i ''Norsk biografisk leksikon'' | ||