Ove Gjedde

Ove Gjedde var en dansk adelsmann og en av de viktigste embetsmennene i det dansk-norske riket på første del av 1600-tallet. Han var født den 17. desember 1594 og døde 19. desember 1660. Han var sønn av Brostrup Gjedde og Dorthe Pallesdatter Ulfeldt og ble født i Tommerup i Skåne.

Guvernør på Trankebar

I 1618 stod han i spissen for den ekspedisjonen som kong Christian IV sendte til India for å grunnlegge en koloni der. Slik ble han den første guvernøren i Trankebar, som var dansk koloni i mer enn 200 år.

Lensherre i Norge

Da Ove Gjedde vendte tilbake til Danmark etter fire år, giftet han seg med Dorthe Knudsdatter Urne. Kort etter ble han sendt til Norge, der han i 1622 ble lensherre over Brunla og Numedal. I 1626 ble han også forlenet med Sandsvær og Eker len. Han fikk dermed ansvaret for å

Lensherre i Brunla og Tunsberg

Lensherre på Eiker fra 1626 til 1640 Brunla 1622-37 Nummedal 1622-24 Nummedal og Sandsvær 1626-28

Lensherre på Eiker

Som lensherre på Eiker er Ove Geddes navn først og fremst knyttet til byggingen av et renessanseslott på lensherreresidensen Sem. Det ble bygd i årene 1628 til 1630.

I 1636 gjorde Ove Gedde et siste forsøk på å få til lønnsom drift ved Det egerske bergverk, som tilhørte kronen, men som i lengre tid hadde vært bortforpaktet. Ove Gedde fikk imidlertid ei jerngruve i Sandsvær og smeltehytta på Eiker til odel og eie. Det ble utarbeidet en plan for ei ny smeltehytte, med to masovner, hammermølle og to ferskherder. Hele foretaket ble imidlertid oppgitt etter to år, da jernforekomstene viste seg å ikke svare til forventningene, og Gedde ikke regnet med å kunne forsvare de store investeringene som hadde vært nødvendig for å gjenreise smeltehytta.

Lensherre i Bratsberg

I 1637 bytted han og fik Tunsberg len, som han 3 aar efter atter ombytted med Bratsberg. Kristian 4 gav ham under svenskekrigen i 1640-aarene befalingen over den norske forsvarsflaade. Men han var ikke heldig. Han fik titlen rigsadmiral. Ove Gjedde interesserte sig meget for bergverksdrift, eied flere jerngruber og var ogsaa medeier i Kongsberg sølvverk. I Tjølling opretted han Gloppe eller Halsen hovedgaard, hvor han maa ha bodd en tid. Men længst bodde han vistnok paa hovedgaarden Tislegaard ved Kongsberg. Tillige eied han Ulefos ved Skien.

I Ove Gjeddes jordebog fra 1639 opregnes - foruden de nævnte hovedgaarder -: i Tjølling 4 brug, i Hedrum 3, i Sandeherred 24, i Andebu 1, i Stokke 2, i Sande 2, i Sandsvær 8, i Eker 11 brug.

Ove Gjedde døde 1660. Datteren Margreta var gift med Nils Lange, som allerede i 40-aarene fik overdrat svigerfarens jordegods omkring Larvik (Fra Sandsvær fortælles: En bonde havde set Ove Gjedde spise salat og drikke te. «Nu er det ude med ham,» sa bonden, «for han æder bare græs og drikker vand.»), deriblandt den store gaardsamling i Sandeherred.

Riksadmiralen

Efter hjemkomsten blev Ove Gjedde i 1645 udnævnt til rigsadmiral. I 1648 blev han alvorligt syg og i stedet udnævnt til lensmand på Helsingborg Slot (Kärnan). Ove Gjedde blev ophav til et ordsprog, som stadig findes i Skåne: "Det er ude med Ove Gjedde".

Efter freden i Roskilde 1658 hvor Danmark mistede Skånelandene til Sverige, blev han boende i Skåne. Men da svenskekongen Karl X Gustav brød fredstraktaten i 1658, blev Ove Gjedde taget til fange, da han besøgte Helsingborg i private ærinder. Han blev først sat i fængsel på Helsingborg Slot, og siden ført til Malmøhus. I 1660 blev han frigivet i en fangeudveksling mellem Danmark og Sverige. Ved tiden for Roskildefreden var Ove Gjedde en gammel og fysisk svag mand, og havde allerede bygget et pragtfuldt gravmonument i den gamle danske by Helsingborg. Sagnet fortæller, at "hans ben efter Roskildefreden aldrig fandt hvile, efter Skåne var blevet svensk".

I 1637 byttet han og fikk Tønsberg len, og endelig Bratsberg len i 1640. Ove Gjedde interesserte seg for bergverksdrift og eide flere jerngruver og var også medeier i Kongsberg Sølvverk. Sammen med Preben von Ahnen grunnla han i 1657 Ulefos Jernværk. I Tjølling opprettet han Halsen hovedgård, hvor han må ha bodd en tid. Men lengst bodde han visstnok på hovedgården Tislegård ved Kongsberg.[1]

Under svenskekrigen i 1640-årene ble han riksadmiral og sjef for den norske forsvarsflåten. I 1648 ble han alvorlig syk, og ble derfor satt til lendsmann av Helsingborg slott.

Etter freden i Roskilde tapte Danmark Skåne til svenskene. Men da svenskekongen Karl X Gustav brøt fredsavtalen i 1658 tok de Gjedde som fange. Han ble først sendt til fengsel i Helsingborg slott, men ble senere sent til Malmö. I 1660 ble Gjedde løslatt mellom en fangeutveksling mellom Sverige og Danmark. Da var Gjedde en gammel og fysisk svak mann. Han hadde allerede et gravmonument i den gamle danske byen Helsingborg. Sagnet sier at «hans ben etter Roskildefreden aldri fant hvile etter Skåne ble svensk».

Ove Gjedde var gift med Dorte Knudsdatter Urne. Hennes våpenskjold finnes også på altertavla og ei lysestake i Tjølling kirke.

Kilder

• Moseng, Ole Georg: Sigden og sagbladet. Eikers historie, bind 2 (1994) - side 87, 153, 217, 268, 287ff og 294

• Wikipedia.no: Ove Gjedde
• Nettstedet Trankebar.net