På Enerhaugen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
August Mauritzen omtalte visa på denne måten i boka ''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø i Oslos revyliv 1905-1978'':
August Mauritzen omtalte visa på denne måten i boka ''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø i Oslos revyliv 1905-1978'':


{{sitat|«Da Arvid Nilssen, med sitt sorgmuntre ansikt og vesen satt på Schat Noir-scenens Enerhaugbenk og fremførte denne stillferdige, gripende, smilende og vemodige teksten - da var det vel neppe et menneske i salen som ikke følte det lille myke grepet om hjerterøttene, det som kjennetegner enhver følt kunstopplevelse».}}
{{sitat|Da Arvid Nilssen, med sitt sorgmuntre ansikt og vesen satt på Schat Noir-scenens Enerhaugbenk og fremførte denne stillferdige, gripende, smilende og vemodige teksten - da var det vel neppe et menneske i salen som ikke følte det lille myke grepet om hjerterøttene, det som kjennetegner enhver følt kunstopplevelse.}}


Mauritzen kaller den også for én av de største protestvisene i norsk revy, men den klarte ikke å forhindre saneringen av det gamle boligmiljøet på [[Enerhaugen]].
Mauritzen kaller den også for én av de største protestvisene i norsk revy, men den klarte ikke å forhindre saneringen av det gamle boligmiljøet på [[Enerhaugen]].

Sideversjonen fra 31. mai 2014 kl. 11:38

Sommer på Enerhaugen i 1958.

«På Enerhaugen» er ei revyvise. Melodien er «Ved kajen» av danske Henrik Blichmann. Teksten ble skrevet av vardøværingen Alfred Næss til Chat Noir-revyen Folk skal trives i 1960. Visa ble framført av alvdølen Arvid Nilssen.

August Mauritzen omtalte visa på denne måten i boka Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø i Oslos revyliv 1905-1978:

Da Arvid Nilssen, med sitt sorgmuntre ansikt og vesen satt på Schat Noir-scenens Enerhaugbenk og fremførte denne stillferdige, gripende, smilende og vemodige teksten - da var det vel neppe et menneske i salen som ikke følte det lille myke grepet om hjerterøttene, det som kjennetegner enhver følt kunstopplevelse.

Mauritzen kaller den også for én av de største protestvisene i norsk revy, men den klarte ikke å forhindre saneringen av det gamle boligmiljøet på Enerhaugen.

Innspillinger

Kilder