Pål Gihle: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Pål Gihle''' (født 21. februar 1908 på [[Gile]] i [[Østre Toten kommune|Østre Toten]], død 7. mai 1998, gravlagt på [[Hoff kirke|Hoff]] 15. mai, 1998) var en sentral lokalhistoriker på [[Toten]]. Særlig var det arkeologi og Totens eldgamle kulturarv som opptok Pål Gihle. Foruten realskole og vinterlandbruksskole var han selvlært historiker. | '''Pål Gihle''' (født 21. februar 1908 på [[Gile]] i [[Østre Toten kommune|Østre Toten]], død 7. mai 1998, gravlagt på [[Hoff kirke|Hoff]] 15. mai, 1998) var en sentral lokalhistoriker på [[Toten]]. Særlig var det arkeologi og Totens eldgamle kulturarv som opptok Pål Gihle. Foruten realskole og vinterlandbruksskole var han selvlært historiker. | ||
== | == Gile gard== | ||
Pål Gihle ble født på slektsgarden [[Gile]] på [[Østre Toten]]. Han var av ei slekt som hadde brukt Gile helt siden [[Peder Andersen]] fra [[Kraby]] kom dit i 1709. Navnet sitt fikk han fra den kjente Balke-bonden [[Pouffel Oudensen]]. Gile er en gard kjent for sine mange gravhauger, om lag åtti i tallet. Det er trolig få andre garder med så mange bevarte gravminner, og det er rimelig å anta at denne rike gardshistorie var medvirkende faktor for Pål Gihles historieinteresse. Han var selv bonde på Gihle i 34 år, fra 1967 til 1977. | Pål Gihle ble født på slektsgarden [[Gile]] på [[Østre Toten]]. Han var av ei slekt som hadde brukt Gile helt siden [[Peder Andersen]] fra [[Kraby]] kom dit i 1709. Navnet sitt fikk han fra den kjente Balke-bonden [[Pouffel Oudensen]]. Gile er en gard kjent for sine mange gravhauger, om lag åtti i tallet. Det er trolig få andre garder med så mange bevarte gravminner, og det er rimelig å anta at denne rike gardshistorie var medvirkende faktor for Pål Gihles historieinteresse. Han var selv bonde på Gihle i 34 år, fra 1967 til 1977. | ||
Sideversjonen fra 29. okt. 2014 kl. 13:31
Pål Gihle (født 21. februar 1908 på Gile i Østre Toten, død 7. mai 1998, gravlagt på Hoff 15. mai, 1998) var en sentral lokalhistoriker på Toten. Særlig var det arkeologi og Totens eldgamle kulturarv som opptok Pål Gihle. Foruten realskole og vinterlandbruksskole var han selvlært historiker.
Gile gard
Pål Gihle ble født på slektsgarden Gile på Østre Toten. Han var av ei slekt som hadde brukt Gile helt siden Peder Andersen fra Kraby kom dit i 1709. Navnet sitt fikk han fra den kjente Balke-bonden Pouffel Oudensen. Gile er en gard kjent for sine mange gravhauger, om lag åtti i tallet. Det er trolig få andre garder med så mange bevarte gravminner, og det er rimelig å anta at denne rike gardshistorie var medvirkende faktor for Pål Gihles historieinteresse. Han var selv bonde på Gihle i 34 år, fra 1967 til 1977.
Lokalhistorikeren
Pål Gihle har skrevet mange artikler. Det som særpreget hans skrevne arbeid var den enkle utforminga, som gjorde teksten tilgjengelig for mange. Den pedagogiske sansen preget også hans muntlige foredrag og omvisninger. Pål Gihle har foretatt omfattende studier i Riksarkivet og i Statsarkivet. Han behersket dessuten gotisk skrift. Gihle var bestyrer av Toten Museum på Stenberg, aktiv i Toten historielag og i bygdebokkomiteen på Toten. Gihle var en årrekke formann i Oppland avdeling av Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, og han er hedret med en rekke kulturpriser for sitt historiearbeid.
Bøker:
- Frå gammalt (1978)
- Hoff kirke (1978)
- Vestoppland og Valdres – medforfatter (1982)
- Gile gård på Toten (1998)
Artikler:
- Et skremtebrev fra Ole Hammerstad (Totn – hefte 3 , 1956)
- En honett kavaller. Mesterskomager Smit i Gladenborg (Totn, 1956)
- Djupdalsborgen (Totn, 1979)
- Da Sleppbekken på Stenberg i 1711 ble flyttet til ny kanal (Totn, 1981)
- Bronsesmykke fra vikingtiden. En hemmelighet avsløres (Totn, 1988)
- Toten-almenningene før 1805 (Toten-almenningens historie, 1992)
- Fra misjonstiden i Norge (Totn, 1995)
- Den lykkebringende steinen (Totn, 1996)
- Utgraving av et oldtidstun med kokegroper (Totn, 1996)
Kilder og litteratur
- Totenmål og anna mål 23 (1998)
- Toten-almenningens historie (1992)